tirsdag 1. mai 2018

Kvænan og teltliv på Giska.

Senja har vært i tankene i lange tider. Ustabile snø- og værforhold har utsatt planene noen uker. Ikke det at det er noen ulemper i at det blir litt mere vårlig. Komforten i teltet stiger med utetemperaturene.
Vi valgte vakre Giska i Sifjorden som leirplass. Bedre kan det nesten ikke bli . Panoramautsikt, tørre sletter, bålplass og Kvænan rett ut av teltåpninga. Det eneste som manglet var midnattsola.
Giska kan være avledet fra det samiske ordet Jieska som betyr kul eller utvekst. Oppe i dalen bak Giska finnes en lik kul/ utvekst i terenget. Det sies at folk her bodde i gammer og gikk i kofter på 1800-tallet.
Enkelte av tuftene på Giska  kan være opptil flere hundre år gammel.
Det var langhelg og gode meldinger fra Yr, så bilen ble fylt med rekvisita som gjør teltlivet til en lek.
Det er jo luksus å kunne kjøre helt fram til teltplassen.
Godværet som var meldt lot vente på seg. Som erstatning kom det litt sludd og snøbyger. Turen ut til Senja ble utsatt til lørdags ettermiddag. Da var regnbygene i minking og det var lysning i sikte.
Så nært Kvænan var det vanskelig å velge noe annet som første turmål. Den så riktig så snøfylt og forlokkende ut. Snøen var tørr før man var igjennom den spredte skogen så det så lovende ut. Sola varmet også slik at jakkene måtte i sekken på oppturen.
Når vi nærmet oss tannrekka langs eggen ble det litt mer disig og antydning til flatt lys.
Men det klarnet opp og vi installerte oss på en av de østre toppene og tilbragte noen timer for å nyte utsikten.
Føret ned var av den varierte sorten. Øverste del hadde 20 cm fin nysnø, men så kom man inn i et parti med frossen skorpe på toppen. Ikke av den  svingvennlige sorten. Det varte heldigvis ikke så lenge før det gikk over i myk solvarmet og deilig slush. Det er bare litt endring i himmelretningen som utgjør forskjellen på bra og dårlig føre.
Dagen ble avsluttet med bålkaffe og bålpølse med tilbehør på verdens fineste teltplass.

Neste dag var det litt mer utfordring med været. Store Hesten eller Stormoa var planen, men regnet trommet på teltduken på natta. Det stoppet opp utpå morrakvisten, men skydekket lå lavt. Vi kjørte først til Stormoa men sikta var lik null, så vi returnerte til kaperdalen. Der var det sprekker i skydekket og et og annet solgløtt. Vi tok turen opp til tredjefjellet i flott snø og var godt fornøyd med det. Sikten varierte fra null til ok. Ingen stor opplevelse, men tur er tur.
Spørs om ikke Lyngen står for tur neste gang.

Teltleir med utsikt.


Utsikten fra teltåpningen er upåklagelig.
Dagens turmål, Kvænan.


Spredt småskog første del opp fra Kvænbukta.

Fin utsikt mot Sifjorden hele veien opp.

Hvis man følger venstre side opp går man forholdsvis trygt opp.

Tanngarden i sikte.
Fint i sola på toppen.

Flakstadvåg i sikte.


Vakkert skue.

Indre Selfjord







Kvænan i kveldssol.

Ekte bålkaffe kurerer gruff.

Fornøyd med dagen og livet




Kveldstemning.


En god ekspedisjonsbil er et must når klær skal tørkes etter en dag ute 

Mye gråvær og nedbør på dag 2 var litt utfordring.

Kaperdalen

Opp mot tredjefjellet.







lørdag 14. april 2018

Daltinden 1533, Lyngen

I dag var Lyngen på sitt fineste. Det var full klaff med tur til Daltinden, vindstille og sol fra klar himmel hele dagen.
Daltinden med 5 km anmarsj inn Lyngsdalen og en høyde på 1533 meter er en vakker tur når været er som i dag. Vi parkerte ved kunstgressbanen på Furuflaten og fulgte elva opp til Varas. Derifra og opp er det bare en ting det handler om, å spise høydemeter. Bakken opp er lang. 1300 høydemeter skal bestiges. Belønninga får man på nedturen.
Turen opp i dag var mektig på mange måter. Det å kunne gå opp i ullskjorta mens de mektige fjellene prater og buldrer i bakgrunnen er noe eget.
Det var lite besøk på Daltinden i dag. Lørdag er for mange tilreisende hjemreisedag, så det er vel litt av grunnen.
Panoramautsikten på Daltinden er i verdensklasse. Jiehkkevarri, Kveita, Store Lakselvtind. Det er bare å velge og vrake.
Føret ned var for så vidt ok, men mye spor, slitne bein og i dag uvante ski gjør sitt. For å si det sånn. Ikke noe jeg ville ha filmet hvis det ikke var en god redigerer. Sporet ned elva derimot var effektiv og rask med litt stakehjelp.


Toppvarden med en noe værbitt flagg.



Første del av turen følger oppkjøret skløyper.

Så tidlig på våren er elva raskeste vei opp
Daltinden i sikte.






Vestbreen

Veien opp er lang

Belønninga når man har slitt seg opp er utsikt i verdensklasse.

Mot Bredalsfjellet og Vestbreen


Store lakselvtinden stikker opp av skyene.



Mot Kveita, Jiehkkevarri

Storfjorden

Lunsj på Lyngens tak er ikke å forakte.





søndag 1. april 2018

Durmålsfjellet, Andersdalen 1019

Durmålsfjellet med start ved inngangen til Andersdalen er et veldig godt alternativ med de siste dagens varsel fra Varsom. Det går en fin skogsvei til venstre for kraftlinjen som er grei å følge til man er over skoggrensa.
Fra skoggrensa og opp er det en bred og slakk flanke opp. Siste del av fjellet før toppen er litt brattere og gir flott kjøring på nedturen. Vær obs på at fjellet er litt vindutsatt og har som regel synlige steiner på vestsiden av flanken.
Selv om sola skinte det hun klarte i dag var det surt på toppen. Kald vind fra vest er ikke bare å varme opp.
Turen opp byr på en nydelig utsikt mot Tromsø, Tromsdalstinden og Hamperokken.
Det er også en fin variant å følge platået videre i sørøstlig retning for å komme til Gorzelvtinden og eventuelt kjøre ned der.
Men i dag savnet vi ikke Gorzelvtinden på nedkjøringen. Det var helt urørt bortsett fra oppsporet og et nydelig føre. Lett vindbehandlet myk snø er perfekt for en morsom tur ned.
Vi valgte bort kraftlinjetrassen ned pga. bratthet og mye snø, men fikk fin,fin skogskjøring i bytte.
Anbefales på det varmeste og det beste av alt god plass og normalt lite besøk


Startpunkt ved inngangen til Andersdalen.

Durmålsfjellet fra vår parkering i dag.

Her er vi ferdig med skogsveien og er kommet inn på Kraftlinjetraseen.

Alternativ raskere vei ned på sikrere forhold.
Flott utsikt på vei opp.      Foto: Pål Jakobsen


Tromsdalstindens bakside for oss i Tromsø

Hamperokken

Mot Tromsø






fredag 23. mars 2018

Påskestart på Rørnestinden 1041 , Lyngen

Det ble påskestart på Rørnestinden i dag. Nydelig vær og godt skiføre gjorde det til en perfekt start.
Vi hadde avgang fra skytebanen på Eidebakken i vindstille og sol.
Rørnestinden og Rørneshytta er jo et populært turmål, så det var skigåere i alle himmelretninger. Noen på vei opp og noen på vei ned.
Den nye flotte Rørneshytta er blitt en populær stopp på veien. Til tider er det riktig så folksomt og trivelig når det surrer rundt bordene i alle slags språk. Beliggenheten er jo helt fantastisk og et kjærkomment innsmett for en matbit og litt varme når det blåser som verst,
Føret ned fra Rørnestinden var overraskende bra. Ikke så mye snø, men fin kvalitet og lite lyder å høre.
Med skredulykka fra sist vinter i minne grøsset jeg litt  når gruppa etter oss tok ruta ned på nordsida av Gjerdelva og fulgte overkanten av den bratte skråningen. Heldigvis så det ikke ut for å ligge så mye snø der nå.
God start på påsken og satser på at Senja leverer like bra.

Internasjonalt på Rørnestinden i dag.


Rørnestinden sett fra Elvebakken


Thomas på jomfruturen i Lyngen

Goalsaavarri


Den flotte Rørneshytta med nydelig utsikt.


Mot Kåfjorden




Kjosen er islagt for tiden.










søndag 14. januar 2018

Nydelig lys og overraskende bra føre i Smalakdalen.

Vi har hatt en fantastisk start på skisesongen så langt her oppe i nord. Fine lykteturer på kveldene og en jule og nyttårshelg med optimale forhold.
Nå har den siste tids regnvær og vind tært hardt på forholdene her på Kvaløya. Det er da det er godt å ha noen jokere i baklomma. Smalakdalen i enden av Lavangsdalen er et av stedene som har gitt meg mange fine turer når det har buttet i mot på Kvaløya. Det er en stor og fin parkering og en grei plass å starte tur på. Har lagt merke til når man kjører i gjennom Lavangsdalen at det stort sett er det noen grader kaldere akkurat når man passerer Smalakelva.
Det er en grei og vakker tur innover dalen. Hvis man skal til den Vestvendte flanken som jeg gikk til i dag, synes jeg venstresida av elva er det raskeste. Skjelelvhøgda og 1113 toppen er også fine turer som nåes greiest fra høyresida av elva.
Det er litt lang anmarsj inn til bunnen av dalen, men stille vakre omgivelser hjelper på. Føret inn dalen var et par/tre cm løssnø og et parti midt i som var skarete.
Med en gang stigningen begynte på flanken var det stigende mengder løs tørrsnø. til dels mye snø i renneformasjonene og litt mindre på ryggene.
Siden jeg var alene og dagslyset var i mink snudde jeg på 1000 meter. De siste hundre meterne får jeg ta litt lenger utpå når dagene er lengre.


Den Vestvendte flanken innerst i dalen.

Mot Henrikstinden

Smalaktinden

Gjømmerdalsbreen
Mot Lavangsdalen