Hamperokken fra Nord

Våren er jo tid for å kunne ta de turene og fjellene man bare går og skuler på tidligere på vinteren.
Denne gangen var det Hamperokken med oppstigning fra nord som var målet. Den ligger så innbydende og fristende til når man har tur til de vestvendte rennene på Gabrielfjellet. Sola får lite tak på den nordvendte innelukkede flanken, så sjansene for gode snøforhold er absolutt tilstede. Hamperokken ligger jo som et landemerke som man legger merke til om man er på tur eller kjører langs landeveien.
Med startpunkt ved elva ved Stormo er det en grei transportetappe opp langs skogsveien som fører opp til dalen mellom Gabrielfjellet og Middagsaksla. Straks man er ute av skogen får man piggen i sikte og det er bare å trø på.
Ført opp til isbreen var suverent med nysnø og god gli. Etter hvert som høydemeterne ble inntatt økte også snømengden. Det ble til slutt ei hel grynning i nysnøen.
Oppe på godt og vel 1100 meter måtte skiene byttes ut med stegjern og øks. Renna opp til salen er ca, 40 grader bratt og blir gradvis brattere før den ender i en skavl . Underlaget er is med et godt lag snø på. Uten snøen ville det vært isklatring for å komme opp.
Vel oppe på ryggen må man ned et stykke i vestflanken for å komme inn i renna som fører opp til selveste Hamperokken. Forholden for å komme opp var særdeles gode, med litt klyving de siste høydemeterne.
Det ble et raskt opphold på det lille topplatået før vi hastet ned . Gråvær og byger var underveis og det skjer fort i høyden. Vi mista det beste lyset før vi kom til skien, men forholdene var så magiske at det gjorde ikke så mye.
Variert alpin flott tur med nysnø til midt på leggen. Kan man forlange mer godt uti mai.
Takker Thorleif og Pål for nok en høydare.

Hamperokken fra nord er en høydare.

Grei anmarsj opp skogsveien gjennom tett småskog.

Oppe i dalen med Hamperokken i sikte.

Etterhvert ble det grynning i nysnø.

Pål og Trond

Renna opp til ryggen i sikte.

Stegjern og øks nå.

Renna blir gradvis brattere før man bikker kanten.

Kø i renna.

Pål bikker kanten tungt bevæpnet.

Sommerruta langs eggen.

Der oppe er den.

På vei ned i vestflanken fra ryggen.

Man må litt ned i vestflanken for å komme inn i renna som fører til topps.

På vei opp renna til toppen.

Litt klyving på slutten følger med på kjøpet.

Thorleif og Pål på toppen.

Meg og Pål

Middagsaksla.

Gråvær på vei inn og det er bare å begynne returen.

2 andre på vei opp til et adskillig flatere lys.

Gråvær gir mindre lys men også stemning.

Flatt lys men meget bra føre.

Pål

Thorleif

Så spørs det om vi får flere slike opplevelser denne våren.

Pow-Pow renna fra Gorzelvtinden.

Det siste etterslep av vinter har gitt eventyrlige forhold for oss som er glad i aktiviteter i høyden.
Kattfjordeidet har vært et eventyr på ettermiddagene for kortreiste turer og for den som vil kjøre er det bare å velge og vrake blant våre juveler.
Søndagen ble det kjøretur inn til Andersdalen for å få en tur fra Gorzelvtinden ned den sør-østvendte elvedalen ned til Tverrbotn. Flott bratt kjøring fra 1072 til 200 meter nesten uten stopp. Det er en lite brukt nedkjøring som man skal være trygg på forholdene for å velge. Starten kan på grunn av hengeskavl være litt kinkig og man bør finne rette plass å skli inn. Men når forholdene ligger til rette er det et virkelig flott run.
Vi var litt bekymret for at vi hadde valgt feil turmål da vi starta opp skogen fra Finnjorda. Det var såvidt det lå et tynt lag med nysnø på skara. Selv opp ryggen over skoggrensa var det ikke allverden.
Først når vi kom opp til elvedalen som fører opp mot Gorzelvtinden lå det rikelig med snø. Kun 2 spor kom ned fra toppen og de bar budskap om særdeles gode forhold.
På toppen var det vindstille og etter forholdene varmt i sola,så spadene måtte fram for å anlegge god sitteplass.
Før en lang nedkjøring er hvile, drikke og mat i forkant helt klart en fordel. Innsteget i nedkjøringa gikk veldig bra når vi først fant en plass det var overkommelig å komme inn. Føret var ubeskrivelig til mai å være. Gode 20 cm tørrsnø som ble mykere og mykere lenger ned mot dalbunnen man kom.
Vel nede var det bare å skli seg ut langs Tverrelva med et stort glis i fjæset.
Takk for turen Inger, Terje og Thorleif.

Lang, lang nedkjøring mot Tverrbotn.

Thorleif opp langs ryggen.

Terje har fått snø i puddernesen.

Oppe på toppflata mot Durmålsfjellet.

Thorleif, Terje og Inger.

Skia er klar for nedfart.

Skispor mot elvedalen med Tverrbotnfjellet og Pernilsfjellet i bakgrunn.

Terje starter showet

På hugget

Maisnø på sitt beste.

Thorleif i kjent stil.

Tverrbotn i sikte.

Veien ut langs Tverrelva.

En siste pust i bakken før vi sklir ut.