Påskestart på Kvænan, Senja.

For oss som lurer seg litt tidlig avgårde er påska igang. Været er litt på og av, men i dag ble det drømmedag på Kvænan. Jeg har ikke vært på så mange fjell på Senja og vil gjerne besøke nye topper.

Men det er vanskelig å komme utenom Kvænan. Den er på kort tid blitt et must når man har muligheten. Kanskje fordi den minner meg litt om favorittfjellet mitt på Kvaløya, Storstolpan.Utgangspunktet i fjæra i Kvænbukta i Sifjorden er verdt turen bare det. Perfekt plass for telting eller bare en rast i fjærsteinan etter turen opp. På vei opp har man utsikt over sjøen hele veien og med de flotte spirene foran som mål. En stor fordel er også at man kan gå forholdsvis trygt opp og har flere brattere alternativer ned. Bare hva føret, ferdighetene  og motet tillater.

Utsikten fra toppene er spektakulær og kan ta pusten fra de fleste. Spesielt når været er som det var på søndag. Vindstille, sol og varme gir rette påskestemning på fjellet. Føret ned var vel heller variert. Tørr og fin oppe i høyda med litt avblåste flekker. I midtpartiet var den fine slushen froset til og hadde litt for mye skorpe, mens nederste parti enda var mykt og fint. Helt normalt tidlig vårføre.

Takk for fin tur og perfekt start på påsken.

Sola er akkurat på vei gjennom skylaget ved start i Kvænbukta.

Fargerik gjeng på vei opp

Fjellets ånd vokter i bakgrunn.

Kvænan

Familien Idrupsen på toppen.

Helt oppe.

Luftig og flott

Lasse Hansen på Senjas tak.

Andre gikk på truger opp.

Marte varmer opp før nedkjøringen

Marte

Andre med Kvænan i bakgrunn

Fantastisk plass å hvile etter turen.

Styrmannstinden 955

Etter mange dager med mesking i uendelige mengder med pudder måtte vi en gang komme ned på landejorda. Det gjorde vi til de grader på Styrmannstinden i kveld. Det var svært lite snø fra Vågbotn og opp til å være såpass tidlig på våren. Den var godt fuktig temmelig langt opp og godt sjerpet på nedturen. Men turen i seg selv er jo så alpin og flott at føret klarer ikke å ødelegge opplevelsen. Av og til er det godt med tur der det ikke bare er flotte svinger som teller.Styrmannstinden er en liten perle av en topp. Lett tilgjengelig, flott utsikt og fin kjøring ned på litt bedre forhold enn i kveld.
Takker  Pål, Kenneth, Roger, Inger og Marte for alle tiders tur.

Startpunktet i Vågsbotn

Marte er i gang med stigningen

Bratteste parti unnagjordt. bare sjarmøretappen igjen

Skia måtte av siste høydemeter.

Jeg og marte på toppen

Inger og Marte

Fabelaktig utsikt. Litt snøkov fra toppene.

Marte

Kari Traaføre

Klatrehytta

Akk ja, atter en mandags ettermiddag på Kvaløya.

Da var det ukestart og i gang med ettermiddagsturene igjen. Været var ikke så bra som meldt i dag, men på ettermiddagen kom godværet. Gliset på gjengen ble bare større og større for hver høydemeter i kveld. Badekaret var fylt til randen av pudder og sikten var upåklagelig. Det ble også tid til rast med solbærtoddy på toppen. MAKS start på uken. Føret ned kan ikke beskrives med ord. Bildene sier litt om forholdene.Årets beste nok en gang. Takker Roar; Jørn og Bård for flott tur.

Liten skavel på toppflanken.

Vilt og Vakkert

Snille gutter koser seg med solbærtoddy på toppen

Bård ankommer, like fornøyd som resten av gjengen.

Roar i POWDER

Mr. Jørgensen

Bård kan være glad det ikke var fartskontroll på fjellet i kveld.

Jørn må sprette litt.

Sørreisahelg med turer i nærområdet.

Denne helga ble det tur til hytta for litt påskeforberedelser. Da passer det jo å ta noen skiturer for å se an forholdene. Lørdag ble det tur mot Søre Børingsfjell i Skøelvdalen. Grei tur der man går sikkert og trygt . Det hadde jo vært mye vind og stor forflytning av snø i fjellene siste døgn, så det er greit med litt snille turer. Snøen var upåklagelig i de liene som har ligget i le. Fin tur opp til 836 der vi rastet og snudde. De siste 200 høydemeterne opp ryggen til toppen tror jeg man burde ha stegjern. Den var ganske avblåst med flekker av nysnø og isskare under. Fin utsikt mot Høggumpen og Skøvatnet. Slakk og fin kosekjøring i silkeføre ned.
Søndag gikk turen til Kvittinden like ved Kistefjell. Det var litt fra og tilvær med nydelig påskesol og like etter snøbyger og null sikt. Mye tung snø nede i skogen som ble tørrere etter få høydemeter. Det var gått et førholdsvis stort ras i østvendt skråning på rundt 400 meters høyde like ved normalruta opp.Vi hadde håpet å komme oss bort til Kistefjell også, men det kom byger inn og sikta forsvant totalt så det ble med Kvittinden i dag. På vei ned kom sola tilbake og det ble flott kjøring  siste del av fjellet og skogen. Påska nærmer seg så da venter Senja hvis været holder seg.

Gammelt jungelord." Når vårsnøen ligger midt oppe i vinduet er sommeren enda langt unna"

Fin nysnø på vei opp til Søre Børingtinden.

Noen plasser har vindet gnafset i nysnøen.

Toppunktet 200 meter opp.

Utsikt mot Høggumpen

Utsikt mot Skøvatnet

Like fin snø opp mot Kvittinden

En liten rast og Kuroan e nedsnødd.

Ras like ved traseen opp i østvendt retning på rundt 400hm

En helt vanlig onsdagsettermiddag i Nordens Paris.

Vi er absolutt i den fineste tida av vinteren nå. Når meldingene om temperaturer opp mot 20-tallet kommer sørfra går snøfræserne for fullt her nordpå. Jeg må bare takke min skaper for at jeg er så heldig å være født på en så unik plass på vår store jordklode.. Og så må jeg takke for at jeg er født med telemarkski på beina og ikke våkna med fast hæl. Nok om det. I dag ble dagen med stor D. Vi starta etter jobb med forholdsvis dårlig sikt og enda rest av snøbyger. Men før vi nådde toppen var det ikke en sky å se og et fantastisk kjørelys. Og for et føre. Mengder av nysnø som hadde fått et drag av vind. Lett oppå og gyngende fast under.
Jeg har følelsen av at det har vært vinterens beste tur de siste ti turene. Så enten er det en smygende alzeimers eller så blir det bare bedre og bedre. Jeg satser på siste alternativet.
Takker Pål, Tor Edgar og Hege for fin tur å så er det bare å glede seg til i morra.

Hege og Tor Edgar i starten av turen

Og der va vi oppe

Tor Edgar i farta.

Hege i godt driv

Pål i perfekt føre.

Ingen sure miner å se.