tirsdag 12. mars 2019

Skihelg på Kjosen Lodge.

Etter mye urolig vær ble det endelig en noenlunde god værmelding. På Lodgen var det heldigvis også noen dager ledig på kalenderen. Det måtte jo bare benyttes med gode venner. Neste mulighet er ikke før ut i mai en gang og da vet man lite om forholdene. Det kan være på det aller beste, men også midt i den verste vårløsning.
2 av oss kom oss avgårde fra byen allerede torsdags kveld og var klar for tur fredag.
Det var et nydelig vær, men litt vind og bitende kaldt. Gillavarre 1163 i Kåfjord ble valgt som turmål. Med tanke på dagsaktuelt skredvarsel 3 var det et greit valg. Det er jo også en topp med virkelig fin havutsikt hele veien opp. Beliggenheten er jo også utmerket for tilreisende som bor på Lyngseidet. Det var ganske mange på fergen som ikke hadde bil med og som startet turen fra fergekaia. Solen varmet litt på vei opp til Lilledalen, men temperaturen sank betraktelig lenger opp i høyden. Det var bare å surre igjen alle åpninger og fotografering fristet overhodet ikke.
Snøkvaliteten var jevnt over meget bra. Stedvis litt vindbehandlet og morsom å kjøre på.
Fra toppen er det en flott utsikt mot nabotoppen Nordmannviktinden som ikke var aktuell i dag og god oversikt over Olderdalen.
Nedkjøringen er lang og med en veldig snill fin vinkel som gir mye kjøreglede. Det er et ekte sea to summit fjell der man føler at man kjører rett til havet.
Turen ble avsluttet med en god hamburger i fergekøen, perfekt.

Kjosen Lodge bød på både skiføre, god mat og Aurora denne helga. Foto: Geir Arne Jensen.




Start opp mot Lilledalen

Geir Arne oppe i Lilledalen
En av de få bildene som blei tatt i den kalde vinden på toppen.

Nordmannsviktinden.

Geir Arne nyter nedkjøringen.

Jeg klagde heller ikke på forholdene. Summit to sea.

Nedenfor skoggrensa var snøen enda bedre. Foto: Geir Arne

Koppangbreen sett fra Olderdalen.

Lørdag var resten av turfølget ankommet og da valgte vi et fjell i nabolaget. Vi så noen få spor på Fastdalstinden da vi tok ferga til Kåfjorden og lot oss friste. Fastdalstinden 1275 er et flott turmål med start opp rørgata fra Rottenvika. Litt anmarsj og flott utsikt hele veien opp. Den gir et flott overblikk over Rottenvikbreen og videre opp mot Kjostindane.
Men det var nok flere enn oss som hadde latt seg friste av de få sporene på Fastdalstinden. Det var et jevnt tilsig av grupper på vei opp, men jeg tror vi var alene om å være norsk.
Temperaturen var av den kalde sorten denne dagen også. På vei opp til Rottenvikvannet var det også en sur trekk. Når oppstigningen langs ryggen begynte kom vi litt i le for vinden. Men når vi nærmet oss 1000 meter oppe på flaten som fører opp til toppen var det flatt lys full åpning på vinden. Her var det vendereis for de fleste, oss inklusiv. Flata bort til toppen er lang og seig når det er så kaldt og vind i tillegg. Kun de seigeste hardhausene fortsatte videre opp.
Føret ned var bedre enn forventet. Litt flatt lys i starten og noen spredte isklumper, men ellers bra.
Alt i alt en helt ok fjelltur uten den store kosen.
Denne gangen ble turen avsluttet med helgrillet indrefilet med assortert tilbehør i Kjosen.


Det eneste som varmet lørdagen var det sosiale på Lodgen.
Forvarsel om godvær på lørdagskvelden.
Kjosen delvis islagt og vakker.


Søndagen derimot kom påskeværet. Sola skinte i husveggen og alt lå til rette for en kjempedag.
Vi hadde i utgangspunktet tenkt oss til Rørnestinden eller Kavringen, men fryktet for at vinden hadde ødelagt føret. Derfor ble Langdalstinden 928 på Breivikeidet valgt. Jeg har så langt bare hatt gode opplevelser der. Den ligger litt bortgjemt og skjermet til. I tillegg er det et virkelig flott turmål. Fin utsikt mot Lyngsalpene og store brede flater der du kan velge brattheten selv etter valgte linjevalg. Det er noen høydemeter med skog i første del av turen langs Finnheimelva, men helt overkommelig både opp og ned. Fra skoggrensa og opp er det jevn og fin stigning, først opp til kanten før vannet før man skrår sørøst opp mot den slake flata som fører opp til toppen.Sola skinte hele veien opp og for første gang i vinteren ble det opptur uten jakke.
Turen ned ble helgas desidert beste med sol, godt lys og drømmesnø. Perfekt avslutning på Kjosenhelga som ble toppet med softis og kaffe på fagerneskiosken.

Takker Terje, Geir Arne og Pål for ei super helg. Nå går vi inn i den beste kalde hvite tida.


På vei opp mot nye opplevelser.

Finnheimelva og langdalstinden opp til høyre.
Store fine flater straks man er over skogen.
Terje oppe på ryggen mot toppen. Foto: Pål Jakobsen.

Fin utsikt mot Lyngsalpan.



En lykkelig gjeng på toppen.


Pål i maks utfoldelse.

Belønning for strevet.

Terje i Telisstil.


Terje.

Jeg hadde det ikke så fælt heller.

Perfekt avslutning.


Skihelg var plutselig over.





















































onsdag 20. februar 2019

Skittentinden er fortsatt kongen på Kattfjordeidet.

I dag var det absolutt rette dag for å ta en av de surt oppsparte Grodagene. Nysnø i fjellet og dårlige værutsikter frem mot helga motiverDet har vært litt vind siste døgn, så forholdene er variert i høyden.
Vi hadde virkelig flaks når vi valgte Skittentinden i dag og opplevde alle Teleskiers våte drøm.
Skisporene ble bare dypere og dypere nærmere toppen vi kom og det beste av alt, helt uberørt av vind.
40-50 cm med herlig ubunden nysnø lå og ventet på oss i toppflanken. Kaldt, klart, sol og nysnø, mer kan man ikke forlange på en helt vanlig onsdag i februar.
Badekaret var fylt til randen alt lå til rette for et dypdykk
Det var usedvanlig mange på vei opp i dag, så det var lurt å være litt tidlig avgårde.
Etter mange turer med varierte forhold på Skittentinden var det herlig å oppleve kongen fra sin beste side.
Nå er det bare å vente på neste værvindu og se om det er flere fridager i kalenderen.

Takker Pål, Jørn og Peter for en helt fabelaktig tur.


Badekaret var velfylt i dag og badegjestene ivrige.





17.mai toget er på vei opp.

Det var litt isete under nysnøen akkurat i toppen av flanken.. Litt snø har rydd ut etter første skikjører.
Kongen av kattfjordeidet.

Lekkert



Peter gir gass på nyskia


Pål er mere på dypdykk
Pudderlek

Dagen for Teliser, Jørn




lørdag 8. desember 2018

Vakker adventstid i nord og nå er også snøen kommet.

Snøen har latt vente på seg denne høsten, men nå er det atter flotte forhold i fjellet.
Vi fikk rekordsein sesongstart på Fagerfjell i Ramfjorden sist helg. Det var godt oppgåtte spor fra skolen, ikke så isete som vi hadde fryktet. Mildværet i uka hadde lagd en god såle allerede fra startpunktet. Over skoggrensa ble det jo også gode forhold for vinterens første svinger.
Adventlyset var magisk med flotte farger på himmelen.
Det ble noen forsiktige førstetursvinger på ustødige og sllitne bein. Skulle ikke tro det var samme beina som var på skitur i Juni.


Vakkert adventlys på vei opp Fagerfjell sist helg.


Ikke de store mengdene snø, men god såle.
Utsikt over Ramfjorden
Toppflanken
Hamperokken lokker.

Denne helga var det duket for vinterens første skikkelige puddertur til Gorzelvtinden.
Gorzelvfjellet er et utmerket skifjell innerst i Andersdalen. Med sine store flater og flere nedkjøringsmuligheter er det etterhvert blitt et populert turmål. Fulle parkeringsplasser er blitt et vanlig syn i dalen.
I dag var det mengder med ferske varer og 12 blå på gradestokken da vi gikk fra bilen. Det var et enslig dagsgammel spor som var synlig opp til skogsgrensa. Videre opp var det grynning i herlig snø.
Det var ikke folksomt i dag og sidene lå helt urørt og ventet på å bli signert.
Dagslyset var såpass bra at lyktene ble i sekken på nedturen. Føret var som forventet magisk. Litt trått på grunn av kulden og uvist hvilken glider som var under skiene.
Nå er det bare å glede seg til fortsettelsen.
Takker Thorleif, Terje og Peter for utmerket turfølge i dag.





To NASA eide raketter ble skutt opp fra Andøya da vi skulle begynne å gå fra bilen


Kaldt og rikelig med snø i skogen


Over skoggrensa var sporet borte og grynning til topps


Lekre urørte sider

Et rypekull satt og skuet det merkelige følget som var på vei opp i deres heim.

Storfjellet

Tromsdalstinden

Mot Durmålsfjellet

Vakkert