Grått på toppene.

I dag var det offisiell sesongavslutning for vinteren 2014/15. I tradisjon tro ble det på Revbjergtinden med start innerst i Grøtfjorden. Andre gjøremål og aktiviteter begynner å presse seg fram, så det er greit å parkere skiene for noen måneder.
Værmeldinga fra Yr var strålende, men det ble en gråværsdag med små solglimt. Temperaturen var ok og det lå masse nysnø fra 350 høydemeter og opp. Dog var den fuktig, men 15-20 cm fersk snø er ikke ille. Vi gikk opp til venstre for elva, til foten av Vågstinden langs 365 vatnet og opp norøstflanken mot Revbjergtinden. Fin variant under rådende forhold og utrolig effektiv på nedturen.
Vi hadde fryktet sugeføre ned på grunn av de store mengdene med fersk våt snø. Men iherdig prepping med flytende carbonfluor på toppen ga superglid og full valuta for pengene.
Det var surt, kaldt og grått på toppen, så grilling av Eidepølser med alt tilbehør ble utført nede ved 365 vannet.
Takker alle turkompiser for et flott toppturår, så får vi se om skiene blir stående eller om det blir noen småturer før kleggen kommer.

Grått på toppen i dag.

                    Klar for tur.

På vei opp snøfeltet mot foten av Vågstinden.

 "Ski på sekk"

Grøtfjorden

Nesten oppe ved 365 vatnet

Endelig, ski på fot.

I retning Revbjergtinden og skiføre

Styrmanstinden ligger inhyllet i tåke.

Prepping og pakking for nedtur.

Lunsjen ble i likhet med skiføret, helt fantastisk.

Vårens vakreste eventyr.

Vårens vakreste eventyr oppleves på Kvaløya for tiden. Og da snakker jeg ikke om " Melodi grand prix" i godstolen hjemme, men med ski på beina i den fantastiske naturen vi har her. Det er nå kontrastene er store. Sommeren presser seg fram, mens vinteren tar sine siste krampetak. Sol og shortsføre ene dagen og sludd og nysnø i toppene neste dag. Fugler og dyr er våryre og bryr seg ikke så mye om turgåere som svirrer rundt omkring.
Den siste uke har det blitt noen turer på kattfjordeidet, Steinskartinden og Langfjellsaksla som begge har hatt rekordstort besøk. Men selv om det har vært mye folk, finnes det linjer utenom hovedtraseen der man stort sett er alene.
Storstolpan ble det også tur til og der var det jo fin tørrsnø etter forrige helgs kaldvær. Problemet med Storstolpan er at det er så mange som har funnet ut at det er kvaløyas fineste kveldsfjell på vårparten. Derfor varer ikke nysnøen så lenge der.
I går ble det tur til Revbjergtinden innerst i Grøtfjorden etter arbeidstid. Vi gikk opp til venstre for elvene og krysset de i snøfeltene oppe under brattberget. Det var godt føre til fots i passe myk snø. Turen opp mellom Hugin og Mugin hadde sikkert vært et raskere alternativ på så godt føre.
Skiføre var det fra ca 300 høydemeter. Turen opp var en nytelse med godt føre, beste utsikt og den deilige solvarmen.
Medbragt matpakke ble fortært på bergnabben like nedenfor toppen på Ersjfjordsida. En av Kvaløyas bedre grillplasser med havutsikt.
Turen ned bød på superføre. Grovkornet slush med god glid skiglede så det holder. Vi fulgte den nordøstvendte sida ned mot 365 vatnet og fulgte snørenna ned ved foten av Vågstinden. En utrolig effektiv og rask tur ned fra revbjergtinden.
Takker Håvard for godt turfølge.

Fortsatt skiføre.

Trolsk kveldsstemning på Langfjellsaksla.

Kontrastenes tid. Kattfjordeidet

Pål Jakobsen ned godsida våres.

Thorleif i kjent stil.

St.Hollendaren fra storstolpan

Vengsøya i kveldsstemning

Revbjergtinden. Vår nede og vinterlig oppe.Vi gikk opp snøfeltet helt til venstre i bildet og fulgte det til høyre helt oppunder berget.

Håvar følger snøstripa opp.

Snart skiføre.

Snøen i sikte.

Skian på beinan og sola skinner.

Meg med Grøtfjorden i bakgrunn.               Foto:Håvard Johannesen

St.Hollendaren.

Toppen i sikte.                           Foto Håvard Johannesen

På toppen

Rypa er ikke så skvetten for tida.

Utsikten fra rasteplassen på toppen

Ersjfjordbyen.

Idyllisk.

St.Hollendaren og Storstolpan.

Med tuppan mot Ersjfjorden

Grøtfjorden

Måsen har funnet seg en rolig plass.

Snarveien ned.Snøfeltet ved foten av Vågsfjellet.

Softisen ble servert i 17.mairenna på Gabriellfjellet.

I tradisjons tro ble det topptur og ski på nasjonaldagen i år også. Denne gangen var jo værgudene i godlynne og snøen som den fineste softis. Normalt sett er det yttersida med Hollendaren eller Storstolpan som er vårt nasjonalfjell men i år ble det anderledes. Gabriellfjellet så så flott og forlokkende ut når jeg kjørte forbi det i går at det ble foretrukket.
Snøen lå enda helt ned til asfalten, så ingen trasking på beina. Det var godt feste for fellene opp de vestvendte rennene mot Middagsaksla. De kan jo være litt vanskelig på vanskelig føre på grunn av brattheten. Det var tørr fast snø, nesten litt hard noen plasser på vei opp. Jeg tenkte at nedturen ville bli så som så og hadde ikke de store forventningene. Men der tok jrg grundig feil. På den tiden vi brukte opp, spiste og skiftet var det blitt drømmeføre i bakken. Litt mykere på toppen og førsteklasses softis resten av sida. Drømmeføre for store og små, med og uten bunad.
Gratulerer med dagen Norge.

Softisføre i 17.mairenna

Enda snø helt ned til veien.

Skoggrensa passeres

Hamperokken i sikta

Inger booter seg opp

Marte har 17.mai stasen på seg.

Inger er flaggbærer i dag.

Bunad i sine rette omgivelser.

Marte i farta.

Sjefen sjøl.

Inger.

Vellykket dag over.

Vargedalen og Lavangstinden 1215

Lavangstinden opp Vargerenna fra Sjursnes er en vakker tur som har det meste. Vandring og klyving i skog, Storslagne omgivelser, mektig utsikt mot Lyngsalpene og som regel fin snø. Vargedalen ligger nordøstvendt som en skjermet halfpipe mellom høye fjell. Er det magert andre plass er muligheten for  å finne snø her god.
Vi hadde med fjellsko for første delen av turen. Oppe på 400 meter traff vi på sammenhengende snø og kunne ta skian i bruk. Slush i skråninga, men tørr nysnø fra flaten inn mot Vargedalen på nærmere 500 meter. Det lå fint med snø opp dalen, men et stort ras fra en av skavlene hadde rasert midtpartiene. Så derfor måtte vi ut i sidene av Vargedalen for å finne godsnøen. Deler av turen opp måtte vi ha skiene av og bære de  på sekken. Siste bit opp til eggen som fører opp til Lavangsdalen måtte også stegjernene på beina for å ha en ekstra sikkerhetsmargin.
Sola skinte og det var vindstille på toppen så det ble grilling av Eidepølser med Lyngsalpene som bakgrunn.
Nedkjøringen ga vel kanskje sesongens siste skikkelige svinger i puddersnø. Kvaliteten var av beste sort og i rikelige mengder. Hadde det ikke vært så lang tur skulle det blitt reprise i morgen.
Takker Terje, Thorleif, Roar, Pål og Roger for en av vårens fineste turer.

Thorleif og Roger har litt igjen før de er oppe på topplatået.

Klargjøring for avgang fra Rottenvika.

Lett klyving opp brattskogen

Ullsfjorden bigger blank og fin.

Endelig snø og mulighet for ski på beina.

Ullsforden

Vargedalen har som regel bra med snø.

Skiene på sekken igjen.

Brattheten tiltar.

Eggen som fører opp til Lavangstinden

Pål og Terje.

Ned mot Sjursnes

Roar på starten av eggen

Fra Lavangstinden ned mot basecamp

Utsikt mot Musnestinden og Karltinden.

Thorleif på toppen

Roger nyter synet av de mektige Lyngsalpene.

Terje var grillsjef i dag.

Maipudder.

Her mesker jeg meg i nyfallen snø.