Teleskiers: Senjamagi med oppvarming på Middagstinden Lakselvdalen.

mandag 24. april 2017

Senjamagi med oppvarming på Middagstinden Lakselvdalen.

Skigjengen på Kvænan

Middagstinden

Senja i påska ga mersmak og tida før våren kommer er knapp så det ble Senja igjen.
Helgene er korte så det ble fridag fredagen og tur til Middagstinden 1072 på veien. Jeg startet turen i nærheten av gården Heimdal på stor og god parkering. Det er litt småvokst glissen bjørkeskog før selve oppstigningen begynner. Fin kryssing opp til toppen med vakker utsikt mot nabofjellet Piggtinden. En del finlendere og Italienere hadde også funnet veien til Lakselvdalen, faktisk noen på telemarksi også. Nydelig vær, med sol og vindstille. Føret var litt vindpåvirket og solbrent, men bedre enn det så ut til. Flott topp og fin utsikt mot Lakselvtindene.

Middagstinden med naboen Piggtinden på sin høyre side.

En glissen bjørkeskog må forseres før bestigningen kan begynne.

Flanken opp mot toppen i sikte.

Fin utsikt mot Piggtinden på vei opp.

Mot Lakselvbukt.

Lakselvtindan og Den himmelske freds plass.

Besøksboka på toppen er nesten nedsnødd.

Roalden

Lørdag var det klart for Senjatur. Det hadde blåst litt på natta og det var enda litt drag i lufta da vi kjørt mot Nord- Senja. Keipen så fantastisk ut da vi kjørte forbi og det ble nesten stopp der. Men vi holdt ved plan A, som var Roalden 862 fra Senjahopen og nedkjøring i Kvalvika.
Vi parkerte ved kirkegården og peila oss inn på ryggformasjonen mellom Burstinden og Roalden. Oppe på skaret dreide vi vest mot flanken som fører opp til Roalden. Det var trekkfult langs eggen bort til varden. Skifte til tørt tøy ble under tvil gjennomført og en liten matbit inntatt for å få energi til noen telesvinger på nedkjøringa.
Øverste 100 meter var vindbehandlet, men fortsatt løs i overflata. Neste 300 høydemeter ned til Burstindvatnet var bare så bra at det bare måtte bli fellene på og en tur til. Nede ved Burstindvatnet var det lunt og fint i sola og tid til litt mat og drikke i snøborgen.
Lang og fin nedtur til Kvalvika . Fantastisk fjelltur som ikke går så høyt, men har det meste. Dramatiske fjell, flott skikjøring og en blendende utsikt.

Startpunkt Senjahopen.

Ruteplanlegging

Litt vinddrag og snøfokk på vei opp.

Slutten av ryggformasjonen unnagjordt. Foto: Pål Jakobsen.

Forfatteren I kamp mot naturkreftene. Foto: Pål Jakobsen

Langs eggen mot toppen.

Hustrig på toppen. Foto: Pål Jakobsen

Ersfjord

Vindbehandlet i toppen og bare bedre og bedre etter hvert.

Foto: Pål Jakobsen

Dagens markeringer.

En velfortjent pause i sola.

Hestepiken på Store hesten var der i dag også. Litt punkete sveis.

På vei ned mot Kvalvika.

Nedkjøring mot Kvalvika. Foto: Pål Jakobsen

Dagens endestasjon. Foto: Pål Jakobsen

Kvænan

Søndag var det også litt vind i lufta. Mange alternativ ble diskutert og vi endte opp med en tur til Kvænan. Vakker og sagnomspunnet fjell med startpunkt i Kvænbukta.
Man regner med at navnet Kvænan stammer fra Kvænnan som er det gammelnorske ordet for kvinnfolkene. Man kan også forestille seg at de karakteristiske fjelltoppene er kvinner i stakk og skaut som er ute og ser om mennene deres er på tur inn fra havet.
Denne turen var det vindtett tøy som var tingen. Det var friskt og vindfullt på vei opp og varierende snøforhold. Heldigvis var det lunere på toppen enn på vei opp og flekkvis helt ok forhold for gode svinger ned. Flotte tagger og utsiktspunkter langs hele topprekka. Neste tur opp til Kvænan trur jeg må bli med nedkjøring til Flakstadvåg. Det ser ut som en flott variant som bare må prøves.
Takker Thorleif, Terje og Pål for atter ei flott skihelg.