Gråtinden 871


Snømangelen begynner å tære på. Et nydelig mørketidsvær og bare dårlige førerapporter fra alle hold. Men ut på ski må man jo for turen sin del. Gråtinden via Kvitbergfjellet blei dagens mål. Godt med snø i skogen der vinden ikke har herjet. Fra masta og oppover blei det straks et mer steinpreget landskap. Greit å komme seg opp ryggen til Gråtinden uten stegjern. Forholdsvis lite snø i storsida, så vi valgte å skli ned langs toppryggen til vi fant et parti der det var jevnere med snø. Forholdsvis bra snø det lille som var, så noen fine svinger ble det. Lengden på turen sto kanskje ikke helt i forhold til lengden på skikjøringa, men mørketidslyset berga dagen.Takker Roar,Terje og Thorleif for fin tur.

Dagens turmål Gråtinden sett fra Kvitbergfjellet



Mørketid

Ryggen opp

Påskefarger på fjellet i dag

Greit å komme opp uten stegjern

Ikke bare pudder i storsida

Roar i klyving opp

Oppe på toppen med Senja i bakgrunn

Terje



Vakkert






Gråtind via Kvitbergfjellet
Rød opp, Blå ned




Mandagskveld på Steinskartinden

Fullmåne og nysnø frister. Ikke bare å få den store roen etter middag. Bård var den som beit i på tur. Ferske spor til Steinskartind sparte oss for mye brøyting. Godt med nysnø, 30 cm pluss. Men Steinskartinden har ikke navnet sitt uten grunn, så her trengs det påfyll før man kan slippe seg helt løs.
Fin tur opp til platået etter dalen. Der var det kraftig vind og problem med å stå på skiene i kastene. Av med fellene og moderat fart ned.
Men som Bård sier det, "helt fantastisk". Fineste tur til Steinskartinden denne sesongen.
OBS, OBS, Stor rasfare i hellingene med fokksnø. Løste ut et lite ras på vei ned.

Godt med nysnø

Barskt  i høyda




Ikke lenge før Fyhn stenger av Kattfjordeidet også.

 

Rødtind 500

Endelig begynner snøen å komme til Kvaløya. Travel helg, så det ble med en rask treningstur til Rødtind på søndags ettermiddag. Fint fjell til trimturer i all slags vær. Ikke allverdens til kjøring, men en liten times tur opp fra skihuset på Storelva.
Godt med snø i skogen, men frisk vind oppover og derav ujevnt fordelt snø fra toppen og mot snøgrensa. Litt småras langs fokkskavlene og enkelte parti med bunnløs snø som du bare sank rett ned i.
Men alt i alt flott med snø og skiturer igjen.

Ingers første tur i år

Bra med snø i skogen

Friskt på toppen

Blåbærfjellet 1442 Tamokdalen

I år som i fjor blei sesongåpninga på Blåbærfjellet i Tamokdalen.8 minus og adskillig mer vinterlige forhold enn i Tromsø. Skiene på rett fra bilen, selv om det ikke var allverden av såle de første høydemetrene. Adskillig bedre ble det heldigvis etter noen hundre høydemeter. Til dels veldig bra føre og et flott mørketidslys i dag. Mye vind oppe på østryggen, så klesskiftet blei tatt før vi rundet kanten. Det var mange skisugne som hadde tatt turen til Tamok i dag.Godt å være i gang igjen. Nå mangler bare snøen på kvaløya slik at lyktene kan taes i bruk.Hilsen til Roar som feirer 40-årsdag i Bergen og ikke blei med i dag.

Fin nysnø, men ikke allverden av såle i starten

Utfordrene føre ned

Toppen opplyst av siste glimt av sol

Mørketidsstemning

Terje lykkelig over å være i gang

Deilig å se noen skikkelige svinger igjen

Bård har hatt sine første svinger



William og Terje



Mens vi venter på snøen

Ekstreme forhold krever ekstreme tiltak, singeltrack i Straumsbukta i 27 november. Snøen lar vente på seg, men kroppen trenger utfordringer uavhengig av snø eller ikke.

Når trening inne ikke frister, så går det ant å prøve å sykle på snøen.

Jeg gikk for piggfritt av hensyn til miljøet og tråkket optimistisk i vei mot Grønnlibruna. Fine frost stier opp til 200moh, nå begynner å bli merkbart med snø og fra 300 moh så blir det utfordrende å finne feste og styring selv for grove stidekk. De siste 50 meterne opp til Bruna måtte gåes på beina da snøfonnene rakk midt opp på hjulet.

Det blei ei rolig nedkjøring så lenge bakken var dekket av snø. Litt mer fart under snøgrensa: Vissheten om at de tidligere så myke tuer og myrer nå var steinharde preget likevel tempoet.

Liberty double helix

Erfaringer med Liberty double helix

Etter å ha møtt en usedvanlig entusiastisk skiselger, ble jeg nysgjerrig på denne double helix skia. Skia bli tatt i øyensyn og jeg var solgt, skia blei kjøpt inn. Det er ikke første gangen jeg har blitt lurt….

Beskrivelse:

Skia kommer fra en liten amerikansk fabrikk som har spesialisert seg på twin tip med bambuskjerne.

Double helix er Libertyes storfjellski og promoteres som ski for høy fart og stor belastning. Målene er 150-121-140. Foran har den en moderat rocker. Den er forholdsvis lengde stiv over det hele. Torsjonsstivheten er relativt liten.

Vekta er behagelige 3200 gr med NTN lengde 190.

Designet er meget spennende med friske farger og et motiv av doble snurrede kromosomer mot blå bunn. Under er skiene gul med samme motivet, meget tøff.

Skia flyter bra, svinger bra, gir bra respons, ligger bra på skjæret og er totalt sett ei bra ski.

Det er likevel mange ski som flyter mye bedre, Darkside Kuro osv, de fleste ski svinger bedre og ligger bedre på skjæret og er mere presis, Darkside, Kastle 128, Sevun. Når double helix skia møter på utfordringer, som pakket snø faller den fort gjennom. Skias struktur har en type terskel der den står i mot til en viss nivå, for så å begynne og vri seg og miste retningen. Den har heller intet moment eller tilstrekkelig struktur å være stabil under utfordrerne snøforhold.

Hyundai er også en bra bil, om du aldri har kjørt en BMW eller MB. Ski er mao høyst middelmådig, den får ikke frem noe entusiasme hos meg. den er rett og slett kjedelig. Den føles som ei litt billig nybegynnerski.

Men bevares det finnes mange mennesker som synes deres Hyundai er den beste bilen i verden og er storfornøyd med den. Mange vil også være fornøyd med en double helix om de ikke stiller store krav til skia.

Jeg lover at jeg aldri skal kjøp ei ski på anbefaling fra andre uten å ha prøvd den først. Ei heller la meg blende av et attraktivt ytre, det er det indre som teller.

Jeg gir skia følgende terningkast, 1 for designet, 1 for lav vekt og 1 for greie allround egenskaper. Totalt 3 

Riksgrensen-Katterat-Riksgrensen langs Rallerveien



Søndagens tur blei viet Rallerveien. Start ved Riksgrensen i retning Rombaksbotten. Vi kom inn på rallerveien ved togstassjon på riksgrensen. Standarden  på stien på norsk side var en positiv opplevelse.For ikke å snakke om for et variert og spennende landskap den snor seg gjennom. Bratt og rått landskap med synlige rester etter arbeidet med jernbanen. Godt merket og god vei som var under utbedring. Turen skulle i utgangspunktet gå ned til Rombaksbotten, men feilnavigering i et kryss gjorde at 4,5 km igjen, blei 1,5 km til Katterat stasjon. Etter en god rast og hvil blei det retur til Riksgrensen.Vi får ta turen helt ned neste gang

Minnesmerke over byggingen av Ofotbanen



En tur innom en av hulene på veien

Det var ikke alle som var like interesert i de kulturelle innslagene

 

Tøft landskap

Rast på Katterat stasjon

En liten rev hadde lyst på matpakken

Roar med Thorleif hakk i hæl

Fin standard på veien og omgivelsene

Helga over

.