søndag 31. juli 2016

Med staver og stegjern i skodda på Store kjostind.



Med base på Kjosen Lodge er det bare å velge og vrake i aktiviteter.
 Sykkelturer, litt fisking i fjæra og gåturer i fjellet. Denne gangen ble det gåtur i bakgården.
Med god matpakke, en ølboks, stegjern og gps i sekken traska vi opp ura. Skodda lå og ventet like over kanten av ura på ca 600m. Heldigvis var den ikke tettere enn at man kunne skimte snøfeltene opp av og til.
De første partiene gikk vi uten stegjern, men når det ble brattere måtte de på. Snøen har varierende hardhet og er glatt hvis man først begynner å skli. Det var ikke helt enkelt å finne rett vei opp i skoddehavet, men med gps,en i sekken for sikker rettrett er det bare å prøve.
 Kommer man helt opp er det bare bonus på en allerede fantastisk tur. Vi havna litt for langt ned mot fjorden på første forsøk og måtte ned noen høydemeter og prøve neste renne. Denne gangen ble det full klaff. Snørenna brakte oss nesten opp til topplatået. Vi fikk noen høydemeter over rullende stein før vi var oppe. Spennende nok og god samkjøring i forhold til stadig rausende stein kreves.
Men opp kom vi og belønningen var et mektig skue over skoddehavet med mektige topper som skar igjennom det hvite dekket. Sola varmet og matpakken og den medbragte ølen kune nytes ved varden.
Mot Kjosen var det bare hvitt, men mot Fastdalstinden og Rottenvikbreen var det et nydelig skue.
På nedturen var tåka sunket helt ned i gryta, så da var det god sikt ned de bratteste partiene.

Super dagstur som anbefales på det varmeste både med og uten ski.

Bare de høyeste juvelene stikker over det hvite dekket.
Begrenset sikt og ikke bare å ta ut linja opp.

Legg til bildetekst

De første snøfeltene gikk greit med bare fjellsko.


Velberget oppe ved varden.



Lyngseidebyen.
Karnes
Utsikten mot Urdtinden.

Vakkert skue.

Rottenvikbreen.

Fastdalstinden.


Bedre sikt på nedfarten, men mye stor rullende stein.

Snøfeltene var absolutt å foretrekke.

Inger på vei ned i skoddehavet.

Etterlatenskaper fra skredet i 2007 har tint fram. Dramatiske minutter der både ski og eier kom fra det i god behold.














tirsdag 5. juli 2016

Kjosenmagi med Store Kjostinden i hoveddrollen.

Drømmesommer i Kjosen er 20 plussgrader og godt skiføre, ekte Kjosenmagi. Det begynner å tære på skiføret de fleste plasser når vi er midtsommers, men Kjosen har enda mye å by på. 
Det er noe eget og magisk med skiturer i mektige omgivelser med sola som steiker og varmer. Goretexen og lue er byttet ut med shortsh og en lett vindjakke i sekken i tilfelle.
Skian må på sekken opp ura til kanten på ca. 550 m. Det er en rask og grei anmarsj for å komme til godsakene. Når man først er kommet til snøen er det mange muligheter. Jeg klarte ikke å bestemme meg for om det skulle bli Istinden eller Store Kjostinden før jeg var på 1200m. Det var to stykker til fots foran meg som tok Istinden, så da ble det Store Kjostinden på meg. Føret opp var suverent for bratte sider. Det var akkurat så mykt det ble skispor og at snøen ikke skled unna. Jeg kunne vel ha kryssa med skiene på helt opp til steinene, men valgte å ta stegjernene på når det ble bratt. Syntes det gikk raskere opp da. Jeg valgte først et snøfelt helt til skiers høyre, men fikk stopp da snøfeltet endte opp i en bergformasjon som ikke lot seg passere med telesko på. Det ble rettrett og opp igjen i snørenna ved siden av. Der ble det full klaff og kun litt klyving for å komme opp på topplatået. Angra litt på at jeg hadde satt fjellskoa igjen nede på 550. Telemarksko er ikke spesielt gode å klatre med, verken opp eller ned.
 Store Kjostinden som rager 1488 meter over den grønne fjorden har en fantastisk utsikt. Med Rottenvikbreen, Lyngseidet og alle de mektige toppen rundt kan man sitte i timesvis bare å nyte. Men hvem har tid til det når et nydelig svisjføre venter. Bakkene ned på ski gikk bare så alt for fort og turen ned ura en lidelse på løsgrusen med slitne bein.


Ski på sekk opp og ned Ura.

Rask og effektiv anmarsj.

Kjosen, grønn og vakker.

opp mot breen
Herlighetene åpenbarer seg når man kommer over kanten på 550m

Urdkjerringa rager midt i mot.



Jeg valgte først renna til høyre, men måtte ned og opp i den venstre.

Fortsatt en snøstripe opp til Urdtinden.
Massive og flotte fjellformasjoner.

Rottenvikbreen.

Fastdalstinden.

Skredsikringa i Ura.

Fjorden snor seg som en grønn slange i landskapet.

Istinden



Lyngseidebyen

Litt magrere med snø på Kavringtinden og Rørnestinden

Utsikt mot Istinden, Sofiatinden m. fler


Nydelig svisjføre.