tirsdag 18. april 2017

Drømmepåske i nord med Drømmeøya Senja i hovedrollen.


Denne påske har vi fått tilbakebetalt for alle de uværsdagene som har vært i vinter. Sol fra begynnelse til slutt, med litt vind midt inni.
Påska i år starta søndag før påskehelga med innkvartering på hytta i Reinelv, 15 minutters kjøring fra drømmeøya Senja. Det ble kun en liten tur med skogskjøring på høydedraget bak hytta førstedagen.
Mandagen derimot ble første hele skidag. Været var ok, men litt grått og tett i toppene. Skøelvdalen og Børingstinden ble valgt som gråværstur.

Senjamagi

Børingstinden 1094.

Børingstinden ligger i Skøelvdalen like før du kommer til flystasjonen på Høggumpen. Blandt de som  avtjener sin tjeneste på stasjonen er den kjent som Dimmetopen. En tur opp på toppen før avtjent verneplikt er et must.
Vi parkerte ved krysset opp til Lyshaugen, krysset Skøelva og fulgte sørsida av Reinelva opp mot Stor-Knuthola der vi dreide mot Reinaksla. Fra Reinaksla fulgte vi den nordøstvendte smale ryggen opp mot ryggen. Sikta langs ryggen var varierende og det var ingen selvfølge at toppstøtet ville bli fullbyrdet. Topplatået på Børingstinden er smal med bratte stup på alle sider, så sikt er absolutt nødvendig. Heldigvis var værgudene med oss og slapp sola litt igjennom, så både toppen og nedkjøringa var berget. God start på påska.

Gråvær på vei opp mot Reinaksla.
Sola er der bak

Mot Skøelva og Sørreisa
Fin utsikt mot Storgumpen på vei opp.


Børingstinden i dimman

Inger på toppen

Fint føre og litt sol ned.
Glad og fornøyd etter første påsketur.

Roalden 862 og Burstinden 753.

Tirsdagen kom sola fram og da sto Senja for tur.  Toppene på Senja er ikke så høye i meter over havet, men de fleste starter i vannkanten og står tette som blomster på enga. Det gir muligheten for fine kombinasjoner av topper. Denne gangen ble det Roalden og Burstinden med avgang fra kirkegården i Senjahopen. Startpunktet fra kirkegården i retning ryggformasjonen på vestsida av kvalvikelva. Før man når skaret mellom Burstinden og Roalden lønner det seg å dreie inn i den flotte renna på østsida av ryggen. Vestsida av ryggen var på slutten bratt og isete under snøen og ingen rom for feil. Oppe på skaret er det bare å ta sikte på eggen som fører opp til toppen. Her var det mektige skavler mot de bratte tupene, så det er særs viktig å holde god avstand fra kanten.
Toppen er bare 862 meter, men er spennende, alpin og har en mektig utsikt. 
Etter en matbit og en liten  fotoshoot ble det retur langs eggen før det ble en flott lang nedkjøring til Burstindvatnet. Godt og vel 300 meters nytelse i fin vinkel før fellene måtte på og turen fortsatte opp til burstinden.
Burstinden har nesten like fin utsikt som Roalden og er et godt utgangspunkt for flere topper. Hadde vi satt igjen en bil i Svarthola ville Store hesten vært en flott avslutning på turen.
Men denne gangen ble det nedkjøring til skaret og fellene på og tusling opp til 665-toppen for å få med seg den fine nordvendte renna vi gikk langs på turen opp. Magisk avslutning på dagen.


Opp dit ??





Lett kupert start opp fra Senjahopen

Senjahopen er et vakkert skue på vei opp.

Roalden rett fram.
Ryggen som fører opp til skaret mellom Burstinden og Roalden.

Store Hesten fra skaret.
Hvilken topp skal man velge.

Alpin tur opp til toppen

Mulig at sporet er i grenseland.

Varden

Makaløs utsikt
Sejahopen fra oven
Fotoshoot er et must

På vei ned.

Ny rast på Burstinden
Helt ok utsikt her også.

Breitinden, Senjas høyeste fjell.
Roalden

neste turmål?
Marte er fornøyd med dagens 2 topper.
Godrenna har fått signering

Pål følger etter.
Burstinden

Roalden.




Breitinden 628.


Onsdagen hadde vi vaskedag på Lodgen i Lyngen, så torsdagen ble neste skidag. Kvænan som er et fjell jeg bare må innom i påska var hovedmål. Men værgudene ville det annerledes. Vind og snøføyke  over store deler av Senja. Kvænan var et inferno i hvit, Stormoa likeså. Ved et lykketreff fikk vi melding om at det var vindstille og fint ikke langt unna. Veidmannsbotn hadde sol og godvær og flott utsikt mot Kvænan. Her ble Breitinden dagens turmål. Ikke like høy og mektig som sin navnebror, men med en fenomenal utsikt og flott skikjøring. Her traff vi et fransk følge som også skulle til Kvænan, men som hadde søkt ly på samme plass. Morsom og problemfri tur uten de store faremomentene til stede.

Kvænan fristet ikke.

Stormoa var heller ikke så gjestfri.
Endelig en lun plass.

Slak og fin oppstigning med Kvænan i bakgrunn.
Et fransk følge hadde også funnet fram til Breitinden
Liten topp og en mektig utsikt.




                                               Teleskier i horisonten.


Lonketinden 846

Siste skidag på Senja ble til Sør- Senja og Lonketinden. Etter en vakker biltur parkerte vi ved Lonkan og satte skian i nordlig retning mot Lonketuva som er starten på eggen som fører opp til Topplatået.
Siste døgns vind hadde fjernet det meste av snøen på eggen opp, men oppe på flanken som fører til toppen lå det flott snø. Det er fin utsikt hele veien opp og på toppen er det panorama mot Bjarkøya, Andøya og Harstad. 
Fra toppen er det en mektig 500 m nedkjøring mot Kvanntobotn. Jeg fryktet at den skulle være hard, så det ble samme vei ned som opp. Ikke noe dårlig alternativ det heller. Som avslutning på turen ble det en visit innom Skrolsvik. En sjarmerende plass som er verdt å besøke.
Lonketinden med Lonketuva til høyre.
Avgang fra Lonken i retning Lonketuva.
Toppvarden.
Lemmingvær
Buviktinden
Blyfjorden og Oksen
Andenes i det fjerne

Silkeføre ned toppflanken
En velfortjent hvil i lavlandet.

En tur innom Skrolsvik.

Maritindan 1062.

Påskeavslutning ble på hjemlige trakter 25 minutters kjøretur fra Tromsø. På Maritindan i Ramfjordbotn har jeg så langt hatt bare gode turer. Også denne gangen ble det full klaff.
Dagen starta litt grå og med antydning til lette snøbyger i toppene. Men Yr hadde lovet sol og godvær utover dagen, så vi starta med godt mot. Vi starta ved Fagerelva og fulgte den opp til Henrikskaret Skarete og hardt opp skogen, men flott snø straks vi kom over skoggrensa.
Maritindan består av flere topper og den mest besøkte er de som ligger lettest tilgjengelig straks man kommer opp. Vi har litt forkjærlighet for den sørste toppen som ligger innerst inne i bowlen med en bratt og fin nedkjøring på trygge forhold. Vi kryssa opp på det slakeste partiet mot 903 toppen og fulgte eggen opp mot 1062. Da vi ankom toppen var sola enda ikke brutt helt igjennom, så det ble god tid til mat, skifte og nyting av naturen. Og sola den kom som lovet og belønning for ventinga ble ukas beste nedkjøring. 30 cm tørr ubunden snø med 30-40 graders helling er en perfekt avslutning på påskeeventyret. 


Grått tidlig på dagen

Skia på sekken et stykke.


Oppe på eggen og fortsatt grått.




Toppen i sikte.

Hamperokken på vei frem av skodda

Landskapet dukker opp.

















                                                         Thorleif og Bård

Vakre brytninger.

Første signering unnagjordt.

Bård








                                                  Thorleif
































































Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar