søndag 26. mars 2017

Lyngenhelg med Langdalsfjellet og Svartfjellet på menyen.




Langdalsfjellet, Breivikeidet.

Lyngenhelg med skigutta på Kjosen Lodge var booket for flere måneder siden. Det er jo ei utfordring å planlegge lang tid i forveien med et uforutsigbart vær, sykdom og travle tider.
Men som tidligere år ble det en vellykket helg denne gangen også. Vi forskjøv helga litt og fikk skidager fredag og lørdag ,slik at vi slapp unna uværet som kom natt til søndag.
Fredag ble det Langdalstinden på Breivikeidet som ble turmål. Det ser ut som om det kan bli en til og fra Lyngenfavoritt. Det har kort anmarsj, mange nedkjøringsmuligheter og en lettvint topp på alle måter.
Det hang igjen litt skyer og byger på morran, så vi drøyde til 10.30 før vi forlot Tromsø. Da var sola på vei igjennom skylaget og varmet godt. Den varmet så godt at Jakken og lua måtte i sekken etter få maters gange. Snøen opp skogen ble fuktig og kram i topplaget, men ble tørr straks vi var over skoggrensa. Det hadde vært snøfall og vind siste døgn, men det virket som om Finnheimfjellet har skjermet for Langdalstinden. Snøen i den sørvestvendte siden virket veldig bra. Oppe på ryggen og toppen blåste det enda godt.
Det ble skifte og litt drikke i blåsten før vi hastet ned. Litt flatt lys i starten, men så kom sola og ga kjørelys. Turen ned ga så mye mersmak at vi stoppet på 600 meter, tok på fellene og krysset et stykke opp på ryggen til Finnheimfjellet. Bare 200 meter opp ga en fabelaktig tur ned til skogen. Her var snøen enda bedre og i rikelige mengder.  Bedre start på lyngenhelga kunne vi ikke få.

I full fart mot Langdalsfjellet

Finnheimfjellet har lekre sider, men de lå i le for vinde og var nok heller utrygge denne gangen.

Sidene på Langdalsfjellet hadde derimot fått fjernet litt snø og var adskillig tryggere.

Mot Breivikeidet.

Mot de mektige Lyngsalpene.

Viggo ankommer toppen godt hyrt.



Jørn ved varden.

Retning Svensby

1017 toppen i nordlig retning

Jørn ned toppflanken med Finnheimfjellet i bakgrunn.

Viggo svinger seg ned.

Første økt unnagjordt.

Ryggen opp mot Finnheimfjellet bød på megaforhold.

En pudderhunds paradis.




Resultatet av økt 2





Svartfjellet, Rotsundelv

Lørdag var det meldte værskiftet i anmarsj og vi valgte tur til Kåfjordsida. Her så det ut for at godværet skulle vare lenger. Svartfjellet med startpunkt vei veienden innerst i Rotsundalen var turmålet. Det er et utrolig vakkert område og Svartfjellet et mektig turmål. Med bratte fjell på begge sider er det ikke mye sol som slipper inn i den brede østvendte renna opp til toppene.
Det lå 20 cm pluss med fersk nysnø hele veien opp til vi nærmet oss renna, så håpet om pudderforhold var stort. Men forholdene inne i renna var ikke slik. Det blåste godt i toppene og renna virket som en trakt for luftstrømmene. Fast vindtransportert snø var det som møtte oss. Helt grei snø både opp og ned, men ikke det vi hadde drømt om.
Vurderinger ble tatt hele veien opp og forholdene virket forsvarlig for å komme seg til topps.
Vinden ble sterkere og sterkere mot toppen. Eneste mulighet å komme seg opp, var å stå stille på det sterkeste og bevege  seg når det løyet.
Det ble verken mat, drikke eller skifte på toppen. Noe man fikk svi for når telesvingene skulle taes på nedfarten. Føret var heldigvis bedre enn først fryktet. Den ferske fokksnøen ga forholdsvis gode forhold. Når vi så også fikk skiftet og tatt til seg litt næring ble det jo riktig så bra.
Flott område og tur som er verdt å komme tilbake til.



Spredt småvokst bjørkeskog i starten av anmarsjen

Jørn og Thorleif betrakter den flotte renna opp.


Mens Viggo enda teller bjørkelegger og ser etter rypespor.


                                                Valg: skal vi gå og i tilfelle hvor?

vurderingen ble: ingen fare for selvutløste skred og bindinger mellom lag i fokksnøen. GO



                                    Skaret fungerte som trakt for den økende vinden



                                                      Solbriller av og googler på







                                       Sastrugi på aksla
Vakker utsikt fra toppen

Det blåste godt på toppene.

Store åpne flater ned.

Jørn i snøføyket
                                                                        Thorleif i kjent stil
                                                        Trond
                                         Jørn
                                                     Jørn
Vindbehandlet men helt ok forhold.



torsdag 9. mars 2017

Liten ettermiddagstur tur til Nordtinden.

Nordtinden er mest brukt som sommertur med flott utsikt. Men det er også en flott og sikker vintertur med fin nedkjøring mot Kvaløyvågen.
Jeg gikk opp fra Kvaløyvågen langs kjerreveien som går over til Skulsfjorden. Jeg fulgte den opp til Vågaksla som jeg gikk opp og fulgte merkinga videre til toppen. Det er en slak og rolig tur med veldig fin utsikt.
Det ble ikke det fine lyset som har vært tidligere i uka. Et lite værskifte er på gang. Kanskje et lite påfyll av fersk snø de nærmeste dagene.
Til å være en såpass lav topp har Nortinden en flott utsikt ut over øyriket. Nedkjøringa langs renna i Laukvikdalen hadde fin snø og er en snill og flott variant. Snøforholdene må selvfølgelig være gode , selv om den har overkommelig bratthet.
Tar gjerne turen en gang til i bedre fotolys.

Flott utsikt fra toppvarden


Nedkjøringa fra Nordtinden

Renna ned Laukvikdalen



God utsikt mot øyriket

Mot Tromsdalstinden

Vengsøya.

Laukvika. er en Idyllisk plass.


Nordtinden fra avstand.

søndag 5. mars 2017

Langdalstinden 928, en liten perle på Breivikeidet.

Etter en vellykket Lyngenhelg fant jeg den beste snøen på hjemturen. Vi hadde litt å styre med på formiddagen, så det ble sent før vi kom oss avgårde. Det ble til at vi tok ferga over til Breivikeidet og satsa på at vi ville finne et ok toppturmål der.
Jeg har ikke vært på noen av toppene på nordsiden av veien og har sett litt på Skarlitinden og hadde den i bakhodet. Men vi ble litt obs på noen parkerte biler og mange fine spor ned fra Langdalstinden.
Vi parkerte og fulgte det ferdige sporet langs høyresida av Finnheimelva. Forholdsvis kort anmarsj før stigninga begynner i tett småskog. Sporet opp var greit og det ble raskt mer glissent i skogen.
Når man er over skoggrensa åpenbarer det seg lekre åpne og vide sider med flott vinkel. Et eldorado for fine svinger. Snøen var også av ypperste kvalitet og har ligget helt uberørt av vind. Muligens lett solpåvirket noen steder.
Toppen byr på flott utsikt mot lyngen og Breivikeidet.
Absolutt et positivt besøk som skal gjentas ganske så snart. Det eneste negative er et lite parti med tett småkratt som må forseres på nedturen. Vestsida av elva hadde lenger med åpne parti før det tetna til.

Absolutt et flot skifjell



God utsikt over Breivikeidet på oppturen

Krattskogen unnagjordt

Åpne fine sider åpenbarer seg.


Baken venter.

Inger på toppen

Utsikt mot Lyngen.

Finnheimfjellet



Ren nytelse

Dagens turmål fra veien