tirsdag 17. mai 2016

Pinseutfart til Fugldalsfjellet 1686 og Store Lakselvtinden 1616.

Pinseutfarten ble i år lagt til vestre del av Lyngsalpan. Nærmere bestemt på en vakker teltplass ved utløpet av Fugldalselva i Fuglbukta. En idyllisk teltplass helt i sjøkanten på fine gressflekker. Værmeldinga var usikker for helga, men det ble bedre enn forventet. Vindstille og forholdsvis kaldt gir trygge forhold i høyda. Teltleiren ble instalert fredags kveld og innviet med lett grilling og god drikke.

Vakker teltplass i Fuglbukta.
Teltleiren ble innvilget med grilling og god drikke.
Kveldsstemning fra teltplassen.


Fugldalsfjellet 1686

Lørdag ble det tur i nærmiljøet. Fugldalsfjellet gir en mektig utsikt mot Jiekkevarrimassivet og har lang fin nedkjøring på gode forhold.
Turen starter opp en morenehaug før man så følger sørsida av elva opp i et vakkert elveslettelandskap. Etterhvert krysser man elva på et passende sted og tar sikte mot snørenna som fører opp til breen. Flott og lang, forholdsvis smal renne med 30-35 graders bratthet som greit gåes uten stegjern på godt føre. Musikk på øret anbefales ikke da det jevnlig kommer isbiter og steiner susende i god fart og da er det greit å ha alle sanser på vakt.
Etter en og en halv timers anmarsj nådde vi starten på en snøtunge og skiene kunne endelig taes av sekken. Vi hadde da passert det litt bratte partiet med et lite fossefall.
Ingen andre på vei opp, men adskillig mer aktivitet opp mot Holmbukttinden som det var panoramautsikt til.
Det var skjortevær på vei opp, men surt og kaldt på toppen. Det ble en rask rast med varm drikke og mat før turen ned. Godt skiføre over breen og delvis bra i kantene av renna. Problemer med renner på denne tida er at det som regel ligger rester av gamle ras som vanskeliggjør skikjøringa. 
Fin tur og tror jeg vil tilbake på en sommertur og telte på elvesletten.


Fin sti opp til Elveslettelandskapet.

Det åpner seg opp -

Vakkert elvelandskap og snø i sikte.

Muligheten for en ansiktsvask er tilstede.
Lita vannføring gjorde elvekryssinga grei.



Snørenna nærmer seg


Det har ikke vært bare snø i dette skredet.

Endlich ski på beina
Lang og lekker rennen snor seg opp til breen


Det kan være greit å ha øynene med seg. Her er det et isparti som henger enn så lenge.
På tur over breen før man dreier opp mot det flate topplatået
Havutsikt
Holmbukttinden med flere stykker på vei opp. To stykker ganske så nært kanten ab bresnuten.
Flott utsikt mot Jiekkevarrimassivet
Kveita i bakgrunn
På vei ned og ski på sekk igjen.
Eventyrlandskap.

Store Lakselvtinden 1616


Kvelden og natt til søndag var det noen regndråper, men om morgenen lysnet det opp og det var turvær igjen. Litt grått oppe i toppene og enda litt kaldere i lufta.
Den Himmelske Freds Plass var hovedmålet og mulig Imbodentind derifra. 
Vi fulgte elvedalen opp fra storgammen i Lakselvbukt . Etter en liten times innmarsj kunne vi ta skiene på fra 300 høydemeter . Vi fulgte elvedalen opp til flata på 500 meter før vi dreide inn i Tomasrenna. Det var greit føre for å krysse opp med ski, men det var så ujevnt av gamle ras at vi valgte ski på sekk og stegjern. Det var nok det raskeste alternativet opp renna. 
Tomasrenna har en bratthet på rundt 35 grader og strekker seg fra 500 og helt opp 1350 meter.
 Oppe i enden av renna ankommer man Den Himmelske Freds Plass. En liten bre med mektige fjell som rager opp. Søndagen var det lite og ingen sikt på breen så turen til Imbodentind ble skrinlagt. Renna opp til Store Lakselvtinden lå åpen og forlokkende så den ble valgt. En renne med 40-45 graders bratthet fører helt opp og muligheten for å gå seg bort underveis ikke så stor. Skiene ble satt igjen på breen og stegjern og isøks opp og ned. Midt i renna var bergpartiet begynt å presse sg fram, så her ble isøka og stegjernene flittig brukt. Glipp og fall er direkte uønsket. Det kom en gruppe med fire svensker ned som hadde valgt å sikre over dette partiet.
Videre opp var det greit feste helt til siste kneiken opp til den smale eggen som også krever varsomhet og vurdering av sikring.  Fallhøyden og konsekvensene ved fall er dessverre stor.  Mektig alpin topp som gir et lite ekstra trykk på pumpa i noen parti. Dessverre ingen utsikt fra toppen denne gang.
Nedturen til breen gikk greit med deler av turen med baken først.
Første del av Tomasrenna hadde ok forhold, mens fra midten av renna og ned bare humper og ras. Slitne lår var ikke til så mye hjelp når sugende telesvinger i bratt lende skulle settes. Så det ble litt telerando denne gangen.
Takker Inger, Ørjan og Kristin for to supre dager.





Startsted fra Storgammen i Lakselvbukt




Platået på ca. 500 meter ved inngangen til Tomasrenna.
Litt småur må passeres på vei opp.


Siste klyving før snøen.
Klart for ski på beina.

Like for vi dreier til høyre og inn i renna.






Kristin på vei opp Tomasrenna.

Renna opp til Store Lakselvtinden fra Den Himmelske Freds plass.
Ned mot Lakselvbukt.
Et litt isete parti forbi berget midt oppi renna.
Straks forbi og i løs snø igjen
Alpint og vilt på vei opp.

Toppen nærmer seg.
Bratt inngang til eggen som fører til toppen


Gråtonet utsikt fra toppen.

Nede i lavlandet presser sommeren seg fram.