onsdag 31. mai 2017

Storstolpan er på sitt beste nå .

For oss som liker skiturer til langt utpå sommeren er den kalde våren med tette snøbyger som en gave fra himmelen direkte. Steinskartinden i går kveld hadde supre forhold med 25-30 cm tørr nyssnø. Bedre føre en store deler av forvinteren er ikke å forakte når det snart står juni på kalenderen.
Men gleden er kortvarig, så det gjelder å smi mens jernet er varmt.
I dag ble det litt kortere arbeidsdag og tidlig avgang til Storstolpan. Det er sjelden kost å komme til Rekvikeidet med skiføre fra veien og ikke et spor opp. Sola var framme mellom skydekket av og til og varmet såpass at snøen var kram opp til vannet og litt opp i bratta.  !0 cm nysnø opp til vannet og etterhvert 20-30 cm videre opp. For en gangs skyld var det deilig med litt grynning og slit på vei opp. Tanken på nedkjøringen ga god motivasjon.
Utsikten fra toppen var som vanlig i verdensklasse og turen ned godt innafør topp 5 på hele vinteren. Nå lider man jo litt av korttidshukommelse, men bra var det. Dagens tur er jo stort sett den beste der og da uansett.
Takker Geir Arne for mais siste og beste tur til Stolpan.

Storstolpan, vår beste lekegrind

varierende skydekke med en og annen snøbyge på lur.

Geir Arne på vei opp.


Trolsk utsikt i dag.


Magiske forhold ned.

søndag 14. mai 2017

På tur i bakgården, Store Kjostinden 1488.

I helga ble det start på forberedelsene til sommerens prosjekt på Kjosen lodge. Ny utstyrsbod, litt større tørkeromsavdeling og en badstu er på ønskelista. Så får vi se hvor langt det er kommet før høsten er her. Lørdagen var det lettere overskyet og et surt drag, så da ble det arbeid med graving av hull for fundament.
Søndagen derimot ble det en tur i bakgården. Store Kjostinden ligger og frister og lokker med bulder og brak når sola er framme.
Vi starta fra avkjøringen mellom skredtunnelene med ski på sekken.
Det var mulig å ta skia på fra midtveis på skredvollen. Men når skia alt var på ryggen gikk jeg skredvollen helt opp før jeg salte om. Det er jo luksus å gå til Store kjostinden på denne tida da man kan kjøre på ski helt ned og slipper å klyve opp og ned til kanten av ura med ski på sekken.
Det var ok feste i snøen og grei tur opp. Både til kanten og videre langs renna opp til topplatået.
Det var først oppe på 7-800 meter at snøen ble skikkelig tørr og fin . Før det var det småkram snø som var blitt til fin slush på nedturen. Videre opp lå det 20-25 cm med flott kjøresnø.
Noen stykker var på tur opp i dag, men ikke overfylt. Et gjeng kom også kryssende opp fra Rottenvikbreen.
Utsikten på toppen var like vakker som alltid. Litt grått på vei opp, men sola kom fram til slutt.
Suveren og lang nedkjøring og bare lekkert å kunne kjøre nesten til bilen.


Topplatået på Store Kjostind
Skredsikringa i ura.
Kjosen
Marte vel oppe på kanten av ura.

Rennene opp til Urdtinden er velfylte.

Litt grått på vei opp.

Rørnesfjellet

Litt brattere og kryssing

Bruddkantene etter et bredt flakskred

Endelig oppe.

Snarveien til Rottenvikbreen


Fastdalstinden
Marte er hoppende glad for ny personlig høyderekord

posering på toppen må til.

Snøengler i løssnø



På Lyngens tak.

Tøffe topper

Istinden

Leketid





Farvelhilsen fra Urdkjerringa

En Siste matbit i sola


torsdag 11. mai 2017

Gabrielfjellet, Breivikeidet 1213, "Helt rått"

I kveld gikk turen til en av mine vårfavoritter rundt Tromsø, Gabrielfjellet på Breivikeidet.
Det har en vakker oppgang med fin utsikt mot hamperokken hvis man velger å gå opp en av de vestvendte rennene. Det er også et fjell som ikke er så ekstremt mye besøkt som de mest populære spottene rundt Tromsø. I kveld var det ingen tidligere spor, og det er luksus å få helt rene fjell til kvelds. Bare så synd at man ikke hadde hele dagen til rådighet og kunne fått tatt flere av de flotte rennene når det er så fine forhold.
Vi parkerte ved Berglund og fulgte østsida av skjellelva opp skogen på en grei skogsvei. Denne gangen skrådde vi helt inn til den innerste renna som fører like opp til toppen . Det var tørr og fin snø (15-20 cm) og godt feste for fellene opp. På toppen var det surt og kaldt, så vi kjørte litt lenger ned og skifta og spiste litt i sola før vi kjørte ned. Og for en nedkjøring. Helt rått med tørrsnø, passe bratt og laaaangt. Håper man rekker noen turer til mens det ennå er så kaldt i været.

Maimagi.
Ferdig med skogen og retning mot den innerste renna.


Kryssinga opp mot toppen er i gang.

Vakker utsikt mot hamperokken på vei opp.

Hamperokken


Endelig på vei ned og pudderlek.

Terje Karlsen

Tørr maisnø




Dagens signering

tirsdag 9. mai 2017

Storstolpan ruler.

Av en elle annen grunn har det ikke blitt tur til Storstolpan i år før i kveld. Vi har jakta litt på været denne uka for å være klar når muligheten skulle by seg. Storstolpan i mai er så populært at det lønner seg å være litt på hugget.
Denne gangen ble det full klaff. Mye tørr fin snø og et varierende skydekke med glimt av sol innimellom. Nedkjøringen krever litt godt lys, da det fort blir flatt lys i den nordvendte sida.
På vei opp møte vi en gruppe på 10 engelskmenn som var storfornøyd etter en super nedfart. De hadde snudd ved kanten oppe og muligens ikke tatt sjansen på å gå spor opp til toppen. Det var partier siste bit opp der snølaget var tynt og litt dårlig feste på skara. Men helt greit uten stegjern hvis man tar det litt rolig og pent.
På toppen ble det tradisjonell grilling av eidepølser i nordkvaløyas fineste utsikt. Fabelaktige snøforhold hele turen ned til veien og heldigvis  hadde engelskmennene vært så grei og spart den fineste linja til oss. Takk til alle for fin tur.
Super mai i nord så langt.



Rikelig med tørrsnø


Stolpan i sikte

Trolsk stemning med det varierende skydekket.



Terje ankommer toppen

Grillmester Bård Pettersen

                                                     Pål
Thorleif




Helge.