mandag 27. februar 2012

RINGEN ER SLUTTET PÅ KVITBERGFJELLET



Etter mange turer på mange fjell over mange år, var fjellet blitt min hjemmebane. Æ følte æ kjente fjellene på Kvaløya og Lyngen, viste om deres luner og særegenheter. Visste når de kunne besøkes og når de helst ville være i fred. Æ følte meg trygg i fjellet og kunne utfordre stadig brattere lende, stadig barskere med økt selvtillit. Æ beherska fjellene mine.

Så skjer tragedien, det umulige fire kompiser tatt i skred to døde, på et fjell som vi hadde vært på mange ganger i lag.
Alt det æ trudde æ kunne nokka om endres, jo mere kunnskap æ får om fjellet jo mindre ser æ at æ virkelig kan om fjellet. Ei dyrekjøpt erfaring for mine venner, som æ må ta inn over mæ. Æ står ved et paradigmeskifte, et vannskille i min tilnærming til fjellet. Derfor e æ tilbake der det starta med fine små slakke fjell. 
Derfor gikk turen i dag til Kvitbergfjellet.
For øvrig og fremdeles en flott tur i pudder og godt lys.



SKIBRØDRE



SOM BRØDRE FLEST SÅ SKAL DET KONKURERES

Vask av skihjelm

Milo og vann gjør susen


Etter noen års bruk begynte det å bli intens stram lukt av min kjære Sweethjelm. Spesielt på skiferiene da man bruker hjelmen over lenger tid enn på en  topptur da man stort sett har hjelmen på under nedturen. Det er jo ikke spesielt mye lufting på en Sweethjelm, så er man en av de som ennå har litt hår blir det fort hett. Jeg googla litt på nett og fant fort tips om vask av mchjelmer. Regner med at det ikke er så stor forskjell på vask av mchjelm som skihjelm.Man bruker milo eller annet mildt vaskemiddel i ei vaskebøtte og putter hjelmen oppi. Litt vasking og skrubbing og hjelmen er som ny.Etterpå skylles hjelmen til all vaskemiddel er borte. Litt tid for å få hjelmen tørr etterpå. Jeg brukte til slutt skotørkeren og da var den tørr på kort tid. En hårføner gjør sikkert samme nytten. Klar for ny tur med en svak duft av milo.


Hjelmen var ikke fullt så Sweet lenger og trengte vask.

søndag 26. februar 2012

Rolig tur til Buren

Utsikt mot klatrehytta

Etter en kveld med sosialt samvær var jeg ikke så tidlig ute i dag. Sola klarte å lokke meg til å pakke skisekken og komme meg avgårde. Jeg har ikke vært på Buren i år, så den fristet litt. Det var  gunstig å være seint ute i dag mht. tråkking av spor. Mye snø i terrenget og første mann var akkurat kommet seg avgårde. Det virket som om flere var preget av rasfare i dag. Det er sjelden å se at flere ikke går til topps, men snur underveis og ser seg fornøyd med det. Møtte to som tok snøprofil et stykke før sida mot eggen. Det viste seg å være et temmelig løst topplag på 25cm. Det resulterte i at storsida fikk ligge i fred i dag. Det kommer flere muligheter senere i sesongen. Godt med folk ute på tur i dag.

Ersjfjorden

Mange som var på tur i dag

Godt å se at de fleste er fornuftig og ikke nødvendigvis må helt til topps når forholdene er risky

lørdag 25. februar 2012

Fra lek og latter til sorg og fortvilelse.

Venner på tur

Etter noen fantastiske dager i Zillertal nærmet årets alpetur seg slutten. Alt lå til rette for en Grande finale siste skidag. Sol, pudder og noen utvalgte fjellsider ventet på oss. Veiene og offentlig transport var i drift igjen etter to dager med kraftig snøvær. Optimale forhold for frikjøring. Dagen startet med magisk skikjøring på Hintertuxbreen. Stemningen var stor og det var ikke langt mellom gledeshyl og latter i vennegjengen.
Klokken 13.13 kom første telefon fra Tromsø om et helikopter observert i retning Middagstinden. Det var gått et stort snøras og to personer var savnet. Vi viste fra meldinger og invitasjoner til puddertur på Middagstinden kvelden i forveien, at vi hadde venner på tur i området. Uroen spredde seg fort og etter kort tid fikk vi bekreftet det vi fryktet. Det var nettopp våre venner som var tatt av et ras. Roger og Harald var savnet, mens Bård og William mirakuløst hadde berget seg.
Fra å være udødelige, fryktløse skikjørere som herjet i pudderfylte fjellsider følte vi oss små, hjelpeløse og fortvilte. Skiferien var over og latter og glede var brått borte. Nå ville vi bare ned fra fjellet og hjem. Resten av dagen ble brukt til å få klarhet i hva som var skjedd. Var det håp for de som var savnet. Etter hvert som tiden gikk skjønte vi at sjansen for å finne de i live var liten. Virkeligheten møtte oss da vi dro fra Langnes flyplass til minnestund i Kvaløy kirke. Stemningen og synet av de sørgende og fortvilede pårørende gjorde et sterkt inntrykk. Ei hel bygd er rammet av en stor tragedie. To aktive flotte friluftsmennesker er brått revet bort og tankene våre går nå til deres nærmeste familie og venner.

I etterkant vet jeg, at hadde vi ikke vært bortreist ville sannsyneligheten vært stor for at flere av oss hadde vært med på akkurat denne turen. Etter en lang periode med magert skiføre var snøen endelig kommet. Sol og urørte fjellsider som bare venter på å bli signert. Det er slett ikke sikkert vi hadde handlet noe annerledes. Hvor mange ganger har vi vært i faresonen uten å vite det, men har hatt marginene på våres side.
Lysten på skitur er ikke den samme som før. Til det er det alt for mange tanker på de som er gått bort, de som sitter igjen og ikke minst Bård og William som overlevde. Hvilke tanker og følelser må ikke de ha etter en slik forferdelig opplevelse. Fire venner på tur som får livet forandret på sekunder.
Akkurat nå går våre tanker til alle de som har mistet sine kjære.


mandag 20. februar 2012

Snøskredet på Middagstinden

Skredet på Middagstinden eller 991 toppen, lørdag 18 februar var svært stort, ca 350 meter bredt og 6-700 meter langt og over 350 fallmeter. Det hadde en bruddkant fra 40 cm-150 cm. Skredet ble samlet i et smalere løp og pakket sammen på kanten over vannet. Bruddkanten startet oppe på ca 950 moh sørøst for selve Middagstinden. Selve skredtungen var i nedkant over 5 meter dyp.
De to personen som overlevde befant seg øverst og i sør øst kanten når skredet ble utløst og ble ført et par hundre meter nedover før de ble sluset ut av skredet mot sør. De to andre befant seg hennholdsis 50 høydemeter under og 200 høydemeter under to. De to som omkom ble transportert helt ned til enden av skredet der snømengden var størst. Der ble de funnet med omkring 40 meters mellomrom. 


Snøskredet er markert med rødt






Øst for middagstinden ligger den vestvendte siden der skredet gikk




Vestsiden av 991 toppen, hele denne siden gikk ut.

Skredtungen stoppet ved haugen midt i bildet like over vannet.


Vest siden der skredet gikk. Bildet ble tatt for tre uker siden. Bruddkanten gikk under steinene oppe til venstre i bildet.

Rapporten fra NGI:http://www.ngi.no/upload/Snøskred/Ulykkesrapporter/2012-02-18,%20Troms,%20Middagstind.pdf

torsdag 16. februar 2012

Pudderalarm i Zillertal




Etter noen fantastiske dager har vi hatt en hviledag mens snøen laver ned. Den ble benyttet til shopping og god mat i Mayerhofen.Etter lange dager i offpisten trengs det restitusjon og påfyll av mat og drikke, samt service og prepp av ski. I morges var vi igjen på hugget. Med en liten antydning av klarning til frokosten var vi på plass i heisen like etter åpning. Planen i dag var egentlig området rundt Finkenberg der vi hadde fått heite tips, men ingen skibuss i dag grunnet rasfare i dalen og stengt vei. Da er det godt å bo hundre meter fra heisen i Eggalm. Belønningen for å være tidlig ute kom i form av pudder opp til ørene og mange førstelinjer rett fra heisanlegget. I morgen venter Hintertux og enda bedre vær og enda flere urørte sider.



Uten mat og drikke..........





                                        Thorleif ut av pudderet



Terje er jo som en villmann etter å ha fått Kuro under beina
Forfatteren har endelig fått bruke sine nye Kuro

Roar i skogen

Terje i skogen

Roar

Thorleif i skogen

Vi burde kanskje få signalfarve på hjelmene

Ekte Pudderhund

video

søndag 12. februar 2012

Hintertux Zillertal

Årets alpetur er endelig i gang. I år er skisuget ekstra stort med den snøfattige starten på skisesongen i nord.Etter et vellykket opphold i Lanersbach Zillertal i fjor ble det samme destinasjon i år. 2010 var den dårligste sessongen på 50 år og selv da fant vi urørte områder.I år er det en snørik vinter og fantastiske forhold. Når Østerrikerne i tilleg ikke liker seg i offpisten er det uante mengder av snø for snøhungrige nordlendinger å fråtse i. De to første skidagene har vi brukt helt oppe i dalen på Hintertux som har en høyde fra 1500 til 3250. Første dag var delvis overskyet med et solglimt av og til og ble brukt til litt rekognogsering og en forsmak på forholdene. Dag to er en av de beste skidagene på flere år med sol og et helt fjell for oss selv med usporet snø.Bratt urørt og fantastisk. Slitne og forspist på pudder ser vi fram mot 6 deilige skidager til. Godt å høre at snøen er kommet hjemme og.


Første dag , delvis overskyet

Direkte oversatt: God offpist

Vår egen private fjellside

Forfatteren koser seg

Thorleif




En glad gjeng





Roar






Roar




Kuro eller hoppski

En Østerriker forvillet seg inn i offpisten

lørdag 4. februar 2012

Djeveltanna Kattfjordeidet




Siste helg før årets alpetur som blir til Hintertux i Zillertale. Forhåpentligvis en annen konsistens på snøen der. Dagens turvalg ble enten Djeveltanna eller storsteinnestinden alt etter snøforholdene. Forholdsvis kaldt ved start ved Kattfjordvannet, heldigvis sol og vindstille. Så og si ikke skifolk å se på hele Kattfjordeidet.Oppe på 600 meter så det bedre ut på Djeveltannsida, så den blei valgt. Føret opp var bra og faktisk noen renner med fin snø.Vi hørte et kraftig drønn i snøen på ca.700 m så snøprofil blei gravd før turen gikk videre. Ganske fast kompakt snø helt ned med et 7 cm forholdsvis løst topplag på ei skarehinne. Oppe ved skaret til toppryggen var det for lite snø på steinene til å komme forsvarlig opp og ikke minst ned. Thorleif ble dyttet opp over det kritiske punkt utstyrt med kamera, mens resten av følge fikk nøye seg med nesten oppe. Føret ned var slettes ikke så galt.Alt i alt en meget bra tur med afterski som avslutning på eide handel. Takker Inger,Terje og Thorleif for flott tur. Snorkling i pudder i Zillertale neste helg.


Djeveltanna til venstre i bildet

Terje ser skeptisk ut

Inger

greit føre opp

Snøprofil

Varden på Storsteinsnestinden vises så vidt

Flott utsikt fra toppen

Langs eggen opp

Bedre føre enn forventet

Terje





<><><><>
<>
<><><><>
Djeveltanna fra Kattfjordvannet