Fra lek og latter til sorg og fortvilelse.

Venner på tur

Etter noen fantastiske dager i Zillertal nærmet årets alpetur seg slutten. Alt lå til rette for en Grande finale siste skidag. Sol, pudder og noen utvalgte fjellsider ventet på oss. Veiene og offentlig transport var i drift igjen etter to dager med kraftig snøvær. Optimale forhold for frikjøring. Dagen startet med magisk skikjøring på Hintertuxbreen. Stemningen var stor og det var ikke langt mellom gledeshyl og latter i vennegjengen.

Klokken 13.13 kom første telefon fra Tromsø om et helikopter observert i retning Middagstinden. Det var gått et stort snøras og to personer var savnet. Vi viste fra meldinger og invitasjoner til puddertur på Middagstinden kvelden i forveien, at vi hadde venner på tur i området. Uroen spredde seg fort og etter kort tid fikk vi bekreftet det vi fryktet. Det var nettopp våre venner som var tatt av et ras. Roger og Harald var savnet, mens Bård og William mirakuløst hadde berget seg.

Fra å være udødelige, fryktløse skikjørere som herjet i pudderfylte fjellsider følte vi oss små, hjelpeløse og fortvilte. Skiferien var over og latter og glede var brått borte. Nå ville vi bare ned fra fjellet og hjem. Resten av dagen ble brukt til å få klarhet i hva som var skjedd. Var det håp for de som var savnet. Etter hvert som tiden gikk skjønte vi at sjansen for å finne de i live var liten. Virkeligheten møtte oss da vi dro fra Langnes flyplass til minnestund i Kvaløy kirke. Stemningen og synet av de sørgende og fortvilede pårørende gjorde et sterkt inntrykk. Ei hel bygd er rammet av en stor tragedie. To aktive flotte friluftsmennesker er brått revet bort og tankene våre går nå til deres nærmeste familie og venner.

I etterkant vet jeg, at hadde vi ikke vært bortreist ville sannsyneligheten vært stor for at flere av oss hadde vært med på akkurat denne turen. Etter en lang periode med magert skiføre var snøen endelig kommet. Sol og urørte fjellsider som bare venter på å bli signert. Det er slett ikke sikkert vi hadde handlet noe annerledes. Hvor mange ganger har vi vært i faresonen uten å vite det, men har hatt marginene på våres side.

Lysten på skitur er ikke den samme som før. Til det er det alt for mange tanker på de som er gått bort, de som sitter igjen og ikke minst Bård og William som overlevde. Hvilke tanker og følelser må ikke de ha etter en slik forferdelig opplevelse. Fire venner på tur som får livet forandret på sekunder.

Akkurat nå går våre tanker til alle de som har mistet sine kjære.