Etter mange turer på mange fjell over mange år, var fjellet blitt min hjemmebane. Æ følte æ kjente fjellene på Kvaløya og Lyngen, viste om deres luner og særegenheter. Visste når de kunne besøkes og når de helst ville være i fred. Æ følte meg trygg i fjellet og kunne utfordre stadig brattere lende, stadig barskere med økt selvtillit. Æ beherska fjellene mine.
Så skjer tragedien, det umulige fire kompiser tatt i skred to døde, på et fjell som vi hadde vært på mange ganger i lag.
Alt det æ trudde æ kunne nokka om endres, jo mere kunnskap æ får om fjellet jo mindre ser æ at æ virkelig kan om fjellet. Ei dyrekjøpt erfaring for mine venner, som æ må ta inn over mæ. Æ står ved et paradigmeskifte, et vannskille i min tilnærming til fjellet. Derfor e æ tilbake der det starta med fine små slakke fjell.
Derfor gikk turen i dag til Kvitbergfjellet.
For øvrig og fremdeles en flott tur i pudder og godt lys.
SKIBRØDRE
Har dem fått samme bindinga og ???
SvarSlettGode ord,Thorleif
SvarSlettNoen ganger må en gå tilbake til start før en kan gå videre.