onsdag 26. april 2017

Flott kveldstur til Revbergtinden 964

Aprilværet og skiføret i nord er på sitt beste for tida. Er man på jobb om dagen må ettermiddagene utnyttes for å få sin part av godene. I går kveld ble det en tur På Kattfjordeidet og Steinskartinden som krydde av skigåere. Heldigvis har man noen nedkjøringer på lager som ennå var urørt.
I kveld ble det tur til nordre del av kvaløya og Revbergtinden. En forholdsvis lite besøkt topp, da St. hollenderen tar hovedstøyten.
Vi fulgte ikke løypa opp til St.Hollenderen som er den mest vanlige, men tok høyda med en gang og gikk rett på 365 vannet vest for Vågtinden og kryssa den nordvendte flanken opp mot Revbergtinden.
Vi gikk i et tidligere spor opp flanken, så snøen virka litt variert i kvalitet. Vindstille og fin kveldsol på toppen. Vår faste grillplass like under toppunktet på Ersjfjordsida var litt vanskelig tilgjengelig ennå. Litt mye snø og stor skavel i inngangen sperret adgangen. Vi får gjøre en innsats med spaden neste gang , så vi får grillplassen i drift.
Nedkjøringen var mye bedre enn forventet. Tørr fin snø helt til fjærsteinan.
Takker Kristin og Ørjan for flott kveldstur.

Kveldsparadis på jord.

Raskeste vei opp og ned mot 365 vatnet.
Flanken fra 365 vatnet og opp mot toppen.

Grøtfjorden

Flott utsikt fra toppen.

Grillplassen mot Ersjfjorden var ennå nedsnødd

Mot Styrmannstinden

Vågstinden har flott nedkjøring og er en flott kombo med Revbergstinden.




Ut Ersjfjorden




Snøfeltet mellom Hugin og Mugin er et greit alternativ opp/ned. Stegjern anbefales opp.

mandag 24. april 2017

Senjamagi med oppvarming på Middagstinden Lakselvdalen.



Skigjengen på Kvænan



Middagstinden


Senja i påska ga mersmak og tida før våren kommer er knapp så det ble Senja igjen.
Helgene er korte så det ble fridag fredagen og tur til Middagstinden 1072 på veien. Jeg startet turen i nærheten av gården Heimdal på stor og god parkering. Det er litt småvokst glissen bjørkeskog før selve oppstigningen begynner. Fin kryssing opp til toppen med vakker utsikt mot nabofjellet Piggtinden. En del finlendere og Italienere hadde også funnet veien til Lakselvdalen, faktisk noen på telemarksi også. Nydelig vær, med sol og vindstille. Føret var litt vindpåvirket og solbrent, men bedre enn det så ut til. Flott topp og fin utsikt mot Lakselvtindene.


Middagstinden med naboen Piggtinden på sin høyre side.

En glissen bjørkeskog må forseres før bestigningen kan begynne.
Flanken opp mot toppen i sikte.
Fin utsikt mot Piggtinden på vei opp.



Mot Lakselvbukt.
Lakselvtindan og Den himmelske freds plass.
Besøksboka på toppen er nesten nedsnødd.

Roalden


Lørdag var det klart for Senjatur. Det hadde blåst litt på natta og det var enda litt drag i lufta da vi kjørt mot Nord- Senja. Keipen så fantastisk ut da vi kjørte forbi og det ble nesten stopp der. Men vi holdt ved plan A, som var Roalden 862 fra Senjahopen og nedkjøring i Kvalvika.
Vi parkerte ved kirkegården og peila oss inn på ryggformasjonen mellom Burstinden og Roalden. Oppe på skaret dreide vi vest mot flanken som fører opp til Roalden. Det var trekkfult langs eggen bort til varden. Skifte til tørt tøy ble under tvil gjennomført og en liten matbit inntatt for å få energi til noen telesvinger på nedkjøringa.
Øverste 100 meter var vindbehandlet, men fortsatt løs i overflata. Neste 300 høydemeter ned til Burstindvatnet var bare så bra at det bare måtte bli fellene på og en tur til. Nede ved Burstindvatnet var det lunt og fint i sola og tid til litt mat og drikke i snøborgen.
Lang og fin nedtur til Kvalvika . Fantastisk fjelltur som ikke går så høyt, men har det meste. Dramatiske fjell, flott skikjøring og en blendende utsikt.

Startpunkt Senjahopen.

Ruteplanlegging

Litt vinddrag og snøfokk på vei opp.


Slutten av ryggformasjonen unnagjordt.       Foto: Pål Jakobsen.
Forfatteren I kamp mot naturkreftene.    Foto: Pål Jakobsen

Langs eggen mot toppen.



Hustrig på toppen.      Foto: Pål Jakobsen

Ersfjord



Vindbehandlet i toppen og bare bedre og bedre etter hvert.



Foto: Pål Jakobsen


Foto: Pål Jakobsen
Dagens markeringer.
En velfortjent pause i sola.

Hestepiken på Store hesten var der i dag også. Litt punkete sveis.

På vei ned mot Kvalvika.

Nedkjøring mot Kvalvika.    Foto: Pål Jakobsen


Dagens endestasjon.         Foto: Pål Jakobsen


Kvænan

Søndag var det også litt vind i lufta. Mange alternativ ble diskutert og vi endte opp med en tur til Kvænan. Vakker og sagnomspunnet fjell med  startpunkt i Kvænbukta.
Man regner med at navnet Kvænan stammer fra Kvænnan som er det gammelnorske ordet for kvinnfolkene. Man kan også forestille seg at de karakteristiske fjelltoppene er kvinner i stakk og skaut som er ute og ser om mennene deres er på tur inn fra havet.
Denne turen  var det vindtett tøy som var tingen. Det var friskt og vindfullt på vei opp og varierende snøforhold. Heldigvis var det lunere på toppen enn på vei opp og flekkvis helt ok forhold for gode svinger ned. Flotte tagger og utsiktspunkter langs hele topprekka. Neste tur opp til Kvænan trur jeg må bli med nedkjøring til Flakstadvåg. Det ser ut som en flott variant som bare må prøves.
Takker Thorleif, Terje og Pål for atter ei flott skihelg.




På vei opp mot Kvænan.           Foto: Pål Jakobsen




Sifjorden



Kvænan.


Langs topprekka.    Foto. Pål Jakobsen.



Selfjorden med Lomstinden ytterst.



Luten ?

Utsikt av første klasse.


Thorleif på vandring.





Vindpåvirket, men bare friskt for støtdemperne.   Foto: Pål Jakobsen

Foto: Pål jakobsen




















tirsdag 18. april 2017

Drømmepåske i nord med Drømmeøya Senja i hovedrollen.


Denne påske har vi fått tilbakebetalt for alle de uværsdagene som har vært i vinter. Sol fra begynnelse til slutt, med litt vind midt inni.
Påska i år starta søndag før påskehelga med innkvartering på hytta i Reinelv, 15 minutters kjøring fra drømmeøya Senja. Det ble kun en liten tur med skogskjøring på høydedraget bak hytta førstedagen.
Mandagen derimot ble første hele skidag. Været var ok, men litt grått og tett i toppene. Skøelvdalen og Børingstinden ble valgt som gråværstur.

Senjamagi

Børingstinden 1094.

Børingstinden ligger i Skøelvdalen like før du kommer til flystasjonen på Høggumpen. Blandt de som  avtjener sin tjeneste på stasjonen er den kjent som Dimmetopen. En tur opp på toppen før avtjent verneplikt er et must.
Vi parkerte ved krysset opp til Lyshaugen, krysset Skøelva og fulgte sørsida av Reinelva opp mot Stor-Knuthola der vi dreide mot Reinaksla. Fra Reinaksla fulgte vi den nordøstvendte smale ryggen opp mot ryggen. Sikta langs ryggen var varierende og det var ingen selvfølge at toppstøtet ville bli fullbyrdet. Topplatået på Børingstinden er smal med bratte stup på alle sider, så sikt er absolutt nødvendig. Heldigvis var værgudene med oss og slapp sola litt igjennom, så både toppen og nedkjøringa var berget. God start på påska.

Gråvær på vei opp mot Reinaksla.
Sola er der bak

Mot Skøelva og Sørreisa
Fin utsikt mot Storgumpen på vei opp.


Børingstinden i dimman

Inger på toppen

Fint føre og litt sol ned.
Glad og fornøyd etter første påsketur.

Roalden 862 og Burstinden 753.

Tirsdagen kom sola fram og da sto Senja for tur.  Toppene på Senja er ikke så høye i meter over havet, men de fleste starter i vannkanten og står tette som blomster på enga. Det gir muligheten for fine kombinasjoner av topper. Denne gangen ble det Roalden og Burstinden med avgang fra kirkegården i Senjahopen. Startpunktet fra kirkegården i retning ryggformasjonen på vestsida av kvalvikelva. Før man når skaret mellom Burstinden og Roalden lønner det seg å dreie inn i den flotte renna på østsida av ryggen. Vestsida av ryggen var på slutten bratt og isete under snøen og ingen rom for feil. Oppe på skaret er det bare å ta sikte på eggen som fører opp til toppen. Her var det mektige skavler mot de bratte tupene, så det er særs viktig å holde god avstand fra kanten.
Toppen er bare 862 meter, men er spennende, alpin og har en mektig utsikt. 
Etter en matbit og en liten  fotoshoot ble det retur langs eggen før det ble en flott lang nedkjøring til Burstindvatnet. Godt og vel 300 meters nytelse i fin vinkel før fellene måtte på og turen fortsatte opp til burstinden.
Burstinden har nesten like fin utsikt som Roalden og er et godt utgangspunkt for flere topper. Hadde vi satt igjen en bil i Svarthola ville Store hesten vært en flott avslutning på turen.
Men denne gangen ble det nedkjøring til skaret og fellene på og tusling opp til 665-toppen for å få med seg den fine nordvendte renna vi gikk langs på turen opp. Magisk avslutning på dagen.


Opp dit ??





Lett kupert start opp fra Senjahopen

Senjahopen er et vakkert skue på vei opp.

Roalden rett fram.
Ryggen som fører opp til skaret mellom Burstinden og Roalden.

Store Hesten fra skaret.
Hvilken topp skal man velge.

Alpin tur opp til toppen

Mulig at sporet er i grenseland.

Varden

Makaløs utsikt
Sejahopen fra oven
Fotoshoot er et must

På vei ned.

Ny rast på Burstinden
Helt ok utsikt her også.

Breitinden, Senjas høyeste fjell.
Roalden

neste turmål?
Marte er fornøyd med dagens 2 topper.
Godrenna har fått signering

Pål følger etter.
Burstinden

Roalden.




Breitinden 628.


Onsdagen hadde vi vaskedag på Lodgen i Lyngen, så torsdagen ble neste skidag. Kvænan som er et fjell jeg bare må innom i påska var hovedmål. Men værgudene ville det annerledes. Vind og snøføyke  over store deler av Senja. Kvænan var et inferno i hvit, Stormoa likeså. Ved et lykketreff fikk vi melding om at det var vindstille og fint ikke langt unna. Veidmannsbotn hadde sol og godvær og flott utsikt mot Kvænan. Her ble Breitinden dagens turmål. Ikke like høy og mektig som sin navnebror, men med en fenomenal utsikt og flott skikjøring. Her traff vi et fransk følge som også skulle til Kvænan, men som hadde søkt ly på samme plass. Morsom og problemfri tur uten de store faremomentene til stede.

Kvænan fristet ikke.

Stormoa var heller ikke så gjestfri.
Endelig en lun plass.

Slak og fin oppstigning med Kvænan i bakgrunn.
Et fransk følge hadde også funnet fram til Breitinden
Liten topp og en mektig utsikt.




                                               Teleskier i horisonten.


Lonketinden 846

Siste skidag på Senja ble til Sør- Senja og Lonketinden. Etter en vakker biltur parkerte vi ved Lonkan og satte skian i nordlig retning mot Lonketuva som er starten på eggen som fører opp til Topplatået.
Siste døgns vind hadde fjernet det meste av snøen på eggen opp, men oppe på flanken som fører til toppen lå det flott snø. Det er fin utsikt hele veien opp og på toppen er det panorama mot Bjarkøya, Andøya og Harstad. 
Fra toppen er det en mektig 500 m nedkjøring mot Kvanntobotn. Jeg fryktet at den skulle være hard, så det ble samme vei ned som opp. Ikke noe dårlig alternativ det heller. Som avslutning på turen ble det en visit innom Skrolsvik. En sjarmerende plass som er verdt å besøke.
Lonketinden med Lonketuva til høyre.
Avgang fra Lonken i retning Lonketuva.
Toppvarden.
Lemmingvær
Buviktinden
Blyfjorden og Oksen
Andenes i det fjerne

Silkeføre ned toppflanken
En velfortjent hvil i lavlandet.

En tur innom Skrolsvik.

Maritindan 1062.

Påskeavslutning ble på hjemlige trakter 25 minutters kjøretur fra Tromsø. På Maritindan i Ramfjordbotn har jeg så langt hatt bare gode turer. Også denne gangen ble det full klaff.
Dagen starta litt grå og med antydning til lette snøbyger i toppene. Men Yr hadde lovet sol og godvær utover dagen, så vi starta med godt mot. Vi starta ved Fagerelva og fulgte den opp til Henrikskaret Skarete og hardt opp skogen, men flott snø straks vi kom over skoggrensa.
Maritindan består av flere topper og den mest besøkte er de som ligger lettest tilgjengelig straks man kommer opp. Vi har litt forkjærlighet for den sørste toppen som ligger innerst inne i bowlen med en bratt og fin nedkjøring på trygge forhold. Vi kryssa opp på det slakeste partiet mot 903 toppen og fulgte eggen opp mot 1062. Da vi ankom toppen var sola enda ikke brutt helt igjennom, så det ble god tid til mat, skifte og nyting av naturen. Og sola den kom som lovet og belønning for ventinga ble ukas beste nedkjøring. 30 cm tørr ubunden snø med 30-40 graders helling er en perfekt avslutning på påskeeventyret. 


Grått tidlig på dagen

Skia på sekken et stykke.


Oppe på eggen og fortsatt grått.




Toppen i sikte.

Hamperokken på vei frem av skodda

Landskapet dukker opp.

















                                                         Thorleif og Bård

Vakre brytninger.

Første signering unnagjordt.

Bård








                                                  Thorleif