onsdag 18. juni 2014

Fortsatt fine kvelder på Kattfjordeidet.

Varmen uteblir enda i nord, så det ser ut for å bli tidenes skijunimåned. Tørrsnøen var borte og erstattet av perfekt slushføre på hardt underlag. Jeg hadde trodd det skulle være sug i nysnøen, men glien var super på Straumsaksla i kveld. Vi gikk til fots opp ryggen på venstresida elva opp mot Langfjellsaksla før vi børsta av lauvmakken, satte skia på beina og dreide mot Straumsaksla. Sola kom fram og varmet slik at jakken måtte av i de bratteste partiene.
Selv om junipudderet tidligere i uka ble kortvarig lykke hadde vi et supert føre ned. Vi valgte nedturen via  elveskaret vest for normalruta opp. Fin nedtur med god gli selv på lyngen i de nedre parti.
Nå er vi kommet så langt ut i juni at målet nå blir å få en julitur før skiene pakkes bort for sesongen.


Skiene er kommet på og jakken av.

Pål Jakobsen i farta.

Gnitrende føre.


Neste generasjon Jakobsen på topptur.

Terje med telesvinger.

Med peiling mot Kattfjordvannet.

Ned elveskaret mot veien.


Skien på ryggen siste bit.

Elveskaret ned

Normalruta opp til Langfjellsaksla.



tirsdag 17. juni 2014

Juniføre til å bli religiøs av på Steinskartinden i kveld.

Vi er vant til mye vær her  i nord og noen snøbyger mens sommeren presser på er bare sjarmerende.
 Jeg hadde forhåpninger om at det skulle være såpass nysnø at det ble spor under skia når jeg kjørte opp til Kattfjordeidet i ettermiddag. Men når jeg kom opp til parkeringslomma til Steinskartinden og så første spor opp skjønte jeg at her var det virkelig nysnø på gang. Skia måtte på sekken over myra og de første meterne av stigningen, men så var det knuske tørr snø helt til tops. 10 cm pluss/minus hele veien er ikke hverdagskost i midten av juni. Været var ikke så galt det heller, sol, vindstille og kaldt. Perfekt skivær med ferskt pudder liker vi. Det ble to turer opp og ned i kveld for virkelig å nyte slutten på skisesongen.
Så spørs det jo om det er slutten eller om det vanlige MSM været slår til til helga. Da er det jo enda håp om noen snøbyger i høyda.

S
Randogjengen pyntet med gule sko for anledningen.


Fint på toppen i kveld


Juniføre til å bli religiøs av.

Nils Chr. tar for seg av godene.



Ingen sure miner å se.

Pål i siget






Nysignert.

fredag 6. juni 2014

Kveldstur til Revbergtinden 964

Revbergtinden  så forlokkende ut da jeg kjørte forbi den tidligere i uka, så det måtte bare bli tur dit. Det er jo blitt en tradisjon med å legge en av de siste turene for sesongen dit. Det er litt strabasiøst å komme seg opp de første 400 øydemeterne før man kan ta skiene fast, men det er det verdt. Startpunkt innerst i Grøtfjorden.
Vi valgte ruta opp mellom Hugin og Mugin. En bratt snørenne som gir rask og effektiv adgang til herlighetene. Utfordringen er at den er såpass bratt og lang  med steinur rundt på alle kanter at føret bør stemme. I dag var det akkurat på den riktige siden. Det kunne ikke vært hardere, da måtte man ha brukt stegjern og øks. Oppe på 400 meter er det bare å følge ryggen opp til Revbergtinden
Det var ingen andre å se i kveld så vi hadde herligheten for oss selv. Det ble litt overskyet, men det var godt og varmt i høyden. Eidekarbonade og en pils ble fortært med flott utsikt over Ersjfjorden. Føret ned var av den helt gode sorten. Grovkornet slush på hardt underlag og superglid. Bare lekkert juniføre.
Takker Roar for fin tur i kveld.


Snørenna mellom Hugin og Mugin vises midt i bildet.

Roar snart oppe ved snørenna der skiene må på ryggen.

Velberget oppe på flata på vel 400m

Der er jeg selv også velberget oppe

Roar ved toppvarden.

Utsikt over Grøtfjorden.

En velfortjent matbit og en kald pilsner med utsikt over Ersjfjorden

Slett hav på Ersjfjorden

Kveldsstemningen var det ikke noe å si på



Skiføret var det heller ikke noe å klage på.


God vannføring i elvene nå.

onsdag 4. juni 2014

Tidenes Juniføre på Storstolpan.

I kveld skulle jeg ha hviledag og litt hjemmearbeid, men med det fantastiske skiføret og det gode været er det ikke så lett. Det endte med at det ble handla inn litt lettlaget mat og pakkety primus og stekepanne i sekken. Turen gikk til Rekvikeidet og Storstolpan. Jeg hadde fryktet at det skulle være litt bløtt og vanskelig føre opp med den høye dagstemperaturen, men overraskelsen var stor. Supert føre opp og ned. 5-10 cm grovkornet snø på hardt underlag ga godt feste opp og super gli ned. På de sidene som lå mest i skygge var det nesten så det var hardt, helt unikt føre.
Middag, desert og kaffe ble tilberedt og fortært i solskinnet i høyda. Tromsøs fineste restaurant med garantert beste havutsikt er ikke gal plass å være på en tirsdagskveld.
Jeg trodde det skulle bli siste tur til Stolpan denne sessongen, men det frister med en tur til. Ennå er det skiføre til 10 meter fra veikanten. Nå måtte jeg riktig nok kjøre over noen lyngrabber mellom snøfeltene.
Takker Inger og Monica for fin tur.

Storstolpan i sikte.

Utsikt Mot Sessøya

Inger og Monica med Stolpan i bakgrunn.

Utsikt like før toppen

Det var godt føre langs eggen i dag.

Monica


Blankt hav i kveld


Tid for middag

Byens beste spiseplass med alle rettigheter.

Og så er det jo viktig å sende bilder til alle som ikke er med.


Kveldsstemning



Turen over for denne gang.