I helga ble det start på forberedelsene til sommerens prosjekt på Kjosen lodge. Ny utstyrsbod, litt større tørkeromsavdeling og en badstu er på ønskelista. Så får vi se hvor langt det er kommet før høsten er her. Lørdagen var det lettere overskyet og et surt drag, så da ble det arbeid med graving av hull for fundament.
Søndagen derimot ble det en tur i bakgården. Store Kjostinden ligger og frister og lokker med bulder og brak når sola er framme.
Vi starta fra avkjøringen mellom skredtunnelene med ski på sekken.
Det var mulig å ta skia på fra midtveis på skredvollen. Men når skia alt var på ryggen gikk jeg skredvollen helt opp før jeg salte om. Det er jo luksus å gå til Store kjostinden på denne tida da man kan kjøre på ski helt ned og slipper å klyve opp og ned til kanten av ura med ski på sekken.
Det var ok feste i snøen og grei tur opp. Både til kanten og videre langs renna opp til topplatået.
Det var først oppe på 7-800 meter at snøen ble skikkelig tørr og fin . Før det var det småkram snø som var blitt til fin slush på nedturen. Videre opp lå det 20-25 cm med flott kjøresnø.
Noen stykker var på tur opp i dag, men ikke overfylt. Et gjeng kom også kryssende opp fra Rottenvikbreen.
Utsikten på toppen var like vakker som alltid. Litt grått på vei opp, men sola kom fram til slutt.
Suveren og lang nedkjøring og bare lekkert å kunne kjøre nesten til bilen.
Søndagen derimot ble det en tur i bakgården. Store Kjostinden ligger og frister og lokker med bulder og brak når sola er framme.
Vi starta fra avkjøringen mellom skredtunnelene med ski på sekken.
Det var mulig å ta skia på fra midtveis på skredvollen. Men når skia alt var på ryggen gikk jeg skredvollen helt opp før jeg salte om. Det er jo luksus å gå til Store kjostinden på denne tida da man kan kjøre på ski helt ned og slipper å klyve opp og ned til kanten av ura med ski på sekken.
Det var ok feste i snøen og grei tur opp. Både til kanten og videre langs renna opp til topplatået.
Det var først oppe på 7-800 meter at snøen ble skikkelig tørr og fin . Før det var det småkram snø som var blitt til fin slush på nedturen. Videre opp lå det 20-25 cm med flott kjøresnø.
Noen stykker var på tur opp i dag, men ikke overfylt. Et gjeng kom også kryssende opp fra Rottenvikbreen.
Utsikten på toppen var like vakker som alltid. Litt grått på vei opp, men sola kom fram til slutt.
Suveren og lang nedkjøring og bare lekkert å kunne kjøre nesten til bilen.
 |
| Topplatået på Store Kjostind |
 |
| Skredsikringa i ura. |
 |
| Kjosen |
 |
| Marte vel oppe på kanten av ura. |
 |
| Rennene opp til Urdtinden er velfylte. |
 |
| Litt grått på vei opp. |
 |
| Rørnesfjellet |
 |
| Litt brattere og kryssing |
 |
| Bruddkantene etter et bredt flakskred |
 |
| Endelig oppe. |
 |
| Snarveien til Rottenvikbreen |
 |
| Fastdalstinden |
 |
| Marte er hoppende glad for ny personlig høyderekord |
 |
| posering på toppen må til. |
 |
| Snøengler i løssnø |
 |
| På Lyngens tak. |
 |
| Tøffe topper |
 |
| Istinden |
 |
| Leketid |
 |
| Farvelhilsen fra Urdkjerringa |
 |
| En Siste matbit i sola |
Veldig fine bilder fra turen. Det så helt nydelig ut
SvarSlettJa forholdene i Lyngen og Kjosen er suverene nå i det kalde maiværet.
SvarSlett