Rundfjellet 785

Da var den "kalde fin tida" her. Dette har vi venta på så lengeee. Åpningsturen på årets skisesong blei til Rundfjellet på Breivikeidet.I godvær og nysnø var det en fin start på ei fin tid. Rundfjellet er 785 m høyt og ligger inneklemt mellom Fagerfjell og Middagsaksla. Fin tur i flotte omgivelser med utsikt mot hamperokken, Fagerfjell og Ramfjorden. Det er litt tett skog og høy skoggrense som kanskje er litt av grunnen til at den ikke er så mye besøkt som sine nabofjell. Det sto 10 biler ved Fagerfjell når vi passerte på hjemtur.
I dag var det godt med snø helt fra veien. Fjærende snø med god såle helt opp til skoggrensa. Videre opp var det snø, men der har ikke mildværet klart å lage samme gode sålen som lenger ned. Det ble noen fine svinger i de mest snøfylte rennene, men det var også litt steinkontakt i de øvre partier. I skogen var snøen fantastisk, men i tetteste laget mellom portene.

Terje er som vårkåte kyr som slippes ut av båsen

Test av sender/mottaker ved avgang.

Tett skog de første høydemeterene

Endelig over skoggrensa og påskevær

Fagerfjell i bakgrunn

                                                      Trond på vei til å runde opp til toppen.

Jørn og Hege ankommer toppen.

Utsikt mot Breivikeidet

Fagerfjell

                                              Microslalom er en artig skiøvelse.

Ok start og godt å være i gang igjen. Takker alle for flott tur...

Sykkelhelg på Abisko

Årets høstsykkeltur blei i år som i fjor lagt til Abisko.Med hytte på Bjørkliden som base er det mange muligheter for sykkelturer. Vi kjørte fra Tromsø fredag etter jobb og var instalert i hyttebyen fire timer senere. Lørdag var det meldt det beste været og planene for dagen var å starte fra Abisko turiststasjon og følge elven innover dalen til hytta på abiskojaure. Derfra skulle vi sykle til Unna Allakas for så å returnere samme vei. Vi starta dagen i godt vær, men var litt forsinket grunnet sykkelservice og komplikasjoner. Varierende sti med noen gode områder, stedvis en god del stein og kilometervis av klopper. Det ble en liten rast på abiskojaure før vi fortsatte i retning Unna Allakas. Her var det  forholdsvis tidskrevende sti, med mye teknisk sykling og lite flyt. Vi fikk litt tidsnød for å rekke retur i dagslys og måtte snu etter noen kilometer. Det blei grilling av Eidepølsa ved abiskojaure på hjemturen og 
 avsluttet med en bedre middag på hotellet. Søndagen var det litt dårligere værmelding og fare for regn utpå dagen. Vi tok turen til Låktastugan som vi har syklet tidligere og hadde tidsmessig kontroll på.Startpunkt fra Låktatjåkka stasjon og grei sti opp. Flott tur og fantastisk nedkjøring.Litt tung i kroppen opp etter lang tur dagen i forveien og lite sykling tidligere i sommer.
Nå er det vel snart tid for å leite fram skiene og klargjøre de til første topptur.
Takker Thorleif, Terje og Roar for flott helg.

Service og luft må vi jo ha

Start ved turiststasjon langs elven innover dalen

Muligheter for litt åndelig påfyll er det også.

vakkert langs elven

Kilometervis med klopper. Varierende bredder og varierende avstander mellom plankene gjorde det ekstra spennende. Spesielt med klikkpedaler sier Roar.

Abiskojaure

Grilling.Og ja, grillkokken har vært i nord -norge hele sommeren

Utstyret trenger solid vask etter bruk.

På vei opp mot Låktatjåkkastugan

Enda snø på beachen

Tid for klesvask

Grått, men ikke regn

Låktatjåkka stasjon

Pedalhavari

GR20 Corsica fra nord til sør. Tinderangling som anbefales på det varmeste.

Denne sommeren hadde vi bestemt oss for en aktiv ferie. Vi var invitert med på tinderangling på Corsica sist sommer, men måtte takke nei da planene alt var lagt. Rapportene fra våres venners tur var så bra at det fristet og måtte bare prøves. GR20 regnes som en av de fineste topprutene i verden og beskrives også som europas  hardeste gåtur.Vi valgte å gå fra nord til sør som er den mest vanlige varianten. med start i Galinzana og stopp i Conca. Totalt 204 km, 12500 høydemeter og 12515 meter nedstigning, med den varianten vi tok.Turen er beregnet til 15 dagsettapper, med overnatting inne på refugene, eller ute i telt. Camping utenom refugene langs løypa ellers er forbudt. Med noen dobbeletapper er det fullt mulig å gå denne turen raskere. Vi gikk fem dobbeletapper og brukte 9,5 dager på turen. Det ble noen 13-14 timers dager med små pauser, men når man kommer inn i rytmen går det bedre enn forventet. Det er også mulig å avslutte turen flere steder underveis. Når vi snakker om rytme, for ikke å snakke om døgnrytme er det et kapittel for seg selv. Vi starta turen 11.30 fra Galinzana i 35 varmegrader, 22- 23 kg tunge ryggsekker og rester av influensa i kroppen. Førsteetappen er som et sjokk for kroppen. 12 km, 1550 høydemeter og 7 til 8 timers gange. Vi fikk virkelig kjenne på varmen og overgangen fra det kalde nord. Men når viljen er der, er det utrolig hva som går. Vi ankom Refuge d`Ortu tidlig kveld og fikk opp teltet i god tid før mørket senket seg. Enkel men sjarmerende plass med hester som gikk og beitet rundt teltene.Vi satte vekkerklokka på vekking kl 06.00, med og tenkte vi skulle være tidlig i gang om morgenen. Stor var vi i øynene da vi glidet opp teltet om morgenen og teltleiren var nesten tom. Neste morgen og neste teltleir prøvde vi 5.00 og da så vi de første på gåing allerede. Som zoombier ruslet de avgårde i halvmørkna med hodelykter på. Vi ristet litt på hodet i starten, men etter noen dager så ruslet vi selv avgårde med hodelykter på. Synet av solen, de første lysglimtene og landskapet som endrer seg var belønningen for å være tidlig ute. Og sist men ikke minst, noen timers gange før solen begynte å varme.
Landskapet langs GR 20 er svært variert. Fra de røffeste fjellparti i nord, med Cirqui de la Solitude som høydepunkt, til store skoger, langstrakte ranglinger langs fjellegger, grønne daler og elver med flotte badekulper.Men jevnt over er det krevende terreng og stier. Selv om landskapet blir snillere lenger sør man kommer, går det hele tiden opp og ned på harde steinete stier.
Etter 3-4 dager merket vi at kroppen og beina taklet omgivelsene bedre og bedre. Da var tiden inne for de de første dobbeletappene og lengre dager. Nye inntrykk og spennende mennesker traff vi underveis. Selv om det var enkle forhold på refugene, smakte maten fortreffelig, den kalde dusjen oppfriskende og den iskalde ølen fantastisk. Etter 9,5 dager nådde vi Conca og målet for turen. Litt sårbeint etter noen tøffe dager, men en tur vi ikke ville vært foruten. Jeg ser ikke bort fra at det blir retur til Corsica og andre varianter eller mindre deler av turen.Skulle vi endre på noe, så er det å få tyngden på sekkene noen kilo lettere. De fleste vi traff gikk med sekker på mellom 10 og 15 kg. Utvalget av mat på refugene var langt bedre enn forventet. Vi hadde med Drytech for alle dagene og nudler, havregryn og litt suppe. Litt for å være på den sikre siden mht. magebesvær som kan ødelegge hele turen. Teltet ville jeg ikke vært foruten! Ettersom  sovesalene med 30-40 sengeplasser var full av småkryp som levde i veggene og madrassene. Vi møtte en Hollandsk dame som måtte avbryte turen og oppsøke lege etter 12 dager grunnet omfattende bitt av småkryp over hele kroppen. Da bærer jeg gjerne med meg litt ekstra vekt som telt, underlag og sovepose. Klær er det litt vanskelig å krympe for mye inn på, da været fort kan skifte fra veldig varmt til kjølig og surt.Vi var heldig og hadde bare en dag med antydning til regn. Men flere kvelder var det så kjølig at fleecen måtte på.
Takker Inger for fantastisk tur og vi anbefaler turen på det varmeste.

Start i Galinzana

Siste finpakking før start

Terrenget i første del av ruta. Varmt og lite skygge for sola.

Refuge d`Ortu. Første stopp på turen. Enkelt, men luftig og fin plass.

Første teltovernatting

Flott solnedgang fra teltplassen.

Utspekulerte hester gikk og jaktet på ryggsekkene og de godbitene de kunne stjele .Stavene måtte i bruk for å berge matrasjonene.

Etter høyden går turen ned blant store trær.

Refuge de Carozzo

Litt mere berg og klyving

Godt merket løype sørger for riktig trase

Med tunge ryggsekker gynget bruene godt.

De glatte bergpartiene forutsetter tørrvær for  at turen skal være trygg.

Skyggefull teltplass er et must.

På noen steder ankommer man plasser med hotell, Restaurant og god mat.

Cirque de la Solitude bød på de bratteste og flotteste partiene på turen

God merking og hjelpekjetting sørger for sikker opp og nedgang

Inger på vei ned

Det var mange varianter å se underveis. Fra flagg, golfkølle til gitar mm.

Etter klatring ned er det klatring opp på neste fjellside.

Den blåe gitaren var det lyd av både under klatring og i pausene.

Et av klatrepartiene sett på avstand. En person sees i skaret rett før han går ned.

kunst skapt av moder jord

Matpause i røffe omgivelser

En dukkert i friskt elvevann berger dagen.

Legg til bildetekst

Solid bygd

Forfriskninger etter en lang dag.

Campingkjøkken

Har vi alpelam i nord så går kyrne og beiter på 2000 meters høyde på Corsica

Refuge de Manganu

Lac de Capitelu og Lac du Melo

Opp og ned langs toppene

Krevende terreng

Og plutselig åpenbarer det seg en liten grønn flekk mellom toppene.

Enkel standard utvendig

Men inne er det rene skjære supermarkedet.

Så er det overgang til et annet landskap

Også firbeinte fjellgeiter å se.

Flott del av turen med vandring langs åpnere rygger.

Bergiere de L`Onda

Belønningen for å være tidlig oppe er de fantastiske soloppgangene.

Nok en badekulp venter

Vizzavona med restauranter og god mat.

Soloppgang  fra Gite de etape

10 minutters gange ut av GR 20 opplevde vi den beste servicen, de varmeste og nyeste dusjen og desiderst den beste maten på hele turen. Nyoppstartet  sted som ennå ikke er kommet på rutekartet. Tips gjorde av vi fant den.

Ikke alle hadde det like travelt om morningen.

Kysten i sikte.

Tross litt snillere terreng, går det hele tide opp og ned på steinete stier.

Relaxavdelingen.

I lavere strøk ble varmen mer besværlig.

Flott luftig plass for en rast og lufting av slitne føtter

Harde tider for pusselankene.

Fra høye fjell til frodige sider.

Der var åpningen  i skaret

Parklignende stier

The white statue of Notre dame des Neiges

Turen nærmer seg slutten

Corsikas svar på Vigelandsparken

Avslutningsmåltid i Conca. Italia, Frankrike, Sovjet og Norge.

Kirketårnet i Conca viser vei til campingen

Camping til venstre og kirkegården til høyre. Fritt valg.

Siste seks dager ble viet til et fortjent opphold på beachen.