Vi er absolutt i den fineste tida av vinteren nå. Når meldingene om temperaturer opp mot 20-tallet kommer sørfra går snøfræserne for fullt her nordpå. Jeg må bare takke min skaper for at jeg er så heldig å være født på en så unik plass på vår store jordklode.. Og så må jeg takke for at jeg er født med telemarkski på beina og ikke våkna med fast hæl. Nok om det. I dag ble dagen med stor D. Vi starta etter jobb med forholdsvis dårlig sikt og enda rest av snøbyger. Men før vi nådde toppen var det ikke en sky å se og et fantastisk kjørelys. Og for et føre. Mengder av nysnø som hadde fått et drag av vind. Lett oppå og gyngende fast under.
Jeg har følelsen av at det har vært vinterens beste tur de siste ti turene. Så enten er det en smygende alzeimers eller så blir det bare bedre og bedre. Jeg satser på siste alternativet.
Takker Pål, Tor Edgar og Hege for fin tur å så er det bare å glede seg til i morra.
 |
| Hege og Tor Edgar i starten av turen |
 |
| Og der va vi oppe |
 |
| Tor Edgar i farta. |
 |
| Hege i godt driv |
 |
| Pål i perfekt føre. |
 |
| Ingen sure miner å se. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar