Keipen, Nord Senja og fortsatt påskestemning.

Værmeldingene har ikke vært allverden, men været og solgløttene har så langt i påsken vært over all forventning. Det har vært litt kortreist flott skogskjøring og en tur opp i Skøelvdelen de to siste dagene. I dag var vi sugen på en Senjatur selv om Senja lå i dimman på morran. Men gode gutter har som regel hellet med seg. Vi dro til Keipen som det hadde kommet gode rapporter fra i helga. Det hadde vært et solgløtt på formiddagen, men det var temmelig flatt lys når vi gikk opp i 12-tida. Vi møtte på to stykker som kom traskende ned fra toppen. En med ei ski i handa og en helt uten ski. De og resten av følget de var med i hadde løst ut en skavel når de hadde stopp på vei opp. Tror det var på den østvendte sida mot Keipvatnet hvis jeg forsto det riktig. Heldigvis var det bare skiene som forsvant og ikke personer. En liten spasertur ned er barnemat å regne i forhold til konsekvensene det kunne fått. De hadde jo hatt seg en tur i sida allerede og valgte å gå opp igjen da det var så gode forhold.
Vi møtte også en guidet gruppe på turen opp. Fordelen med guidede grupper er at de stort sett følger samme sporet som guiden ned. Det var et ti meter bredt belte som var sporet når de var kommet seg ned. Hadde det vært ti pudderhunder så hadde hele sida vært markert. Flaks må man ha.
Det var overraskende bra føre tross all den vinden som har vært. Senja har nok fått mer snø i løpet av siste døgn enn på fastlandet. Kun siste stigning før toppvarden etter skavelen var litt vanskelig i dag. Lite snø på hard is gjorde at man måtte være obs på å ikke miste fotfeste og gli. Selv om man ikke glir ut i det store intet, kan det bli smerter før man stopper.
Før vi ankom toppen klarnet det opp og sola stakk fram. Det flate lyset var borte og suverene forhold. Det ble et raskt skift, litt drikke og full fart ned, mens sikta enda var på topp.
Atter et vellykket Senjaraid unnagjordt og nå snør det store snøfiller.

Andre sliter seg opp på truger.

Den guidede gruppen kom som perler på en snor, men var ikke heldig med lyset.

Det øverste partiet hadde felt som var isete og glatt.

husøya ligger som et hangarkip i Øyfjorden

Øyfjorden

Når fam. Idrupsen ankom toppen skinte sola som velkomst.

Nabotoppen "Grytetippen"

Marte i mektige omgivelser.

Andre på snowboard

Også må vi jo ha med en gammel Telis.

Fint fjell for tindesport.

Mektige Breitinden presser seg fram over snøkanten.