Det blei en god start på mai værmessig. Selv om det ikke ble de høye dagstemperaturene ble det mye bedre enn værprognosene fra spåkula til Yr. Fredag valgte vi en topp som jeg har kjørt forbi og sett på i flere år, men som jeg ikke har rukket på før sommeren bare plutselig har vært der. Maritindan ligger fint til med nordvest vendte sider inne i Sørbotn. Det er en liten skjult perle som åpenbarer seg når man har unnagjordt 400 høydemeter med skog langs Fagerelva og kommer inn i Henrikskaret. Store vide flanker med god vinkel for fine svinger fra flere av toppene. Vi valgte å gå til 1062 toppen som er den høyeste og ligger lengst inn. Den har flott utsikt som ga god oversikt over Bjørnskardalen, Saltdalen og Lavangsdalen.
Føret var nesten helt bra. Stegjernene måtte på det siste partiet før man kom helt opp og ned kunne det ha vært litt mykere i de høyeste parti. Det kommer litt an på hvor heldig man er med linjevalg og treffer på de beste partiene. Fin topp som skal bli mer besøkt nå som jeg kjenner den litt mer.
Lørdag ble det Senjatur i fortsatt godt vær. Kvænan er fantastisk på våren så den ble valgt. Føremessig hadde vi nok gjordt det skarpest oppe i Kaperdalen med fine fjell som ligger i solvarmen, men gode opplevelser fra Kvænan lokket. Vi fulgte den merka sommerruta som starter i indre Kvænbukta opp. Skien måtte på ryggsekken de første 200 høydemeterne der det var bare lyng og stein. Det så virkelig lovende ut med lett kram snø med litt lett tørrdryss på toppen videre opp.
Problemene startet på 7-800 meter. Det lå et tynt lag med tørrsnø på knallhard ruglete is. Da fellene ikke ville gripe mer og jeg stoppet for å ta stegjernene på måtte jeg jobbe godt for å få sparket fotfeste for støvlene. Det var en god følelse da stegjernene var på plass, skiene sikret og turen opp kunne fortsette. Utsikten oppe var som alltid vill og mektig selv om det ble delvis overskyet etterhvert. Vi valgte å ha stegjernene på ned toppflanken, da et fall kunne fått stygge konsekvenser på det harde føret. Turen ble avsluttet med pølsegrilling i sjøkanten i Kvænbukta. Det slår sjeldent feil.
Får vi litt høyere dagstemperatur, så kan jo mai bli en riktig så
flott skimåned.
|
Maiføre. |
Mariatindan 1062
|
350-400 høydemeter skog må forseres for å nå til herlighetene |
|
Henrikskaret med 859 toppen i front |
|
På vei inn mot 1062 |
|
Isen begynner å gi tapt i Ramfjorden |
|
Skiene må av og skarejernene på det siste partiet. |
|
859 og 897 toppene |
|
Inger tråkker seg opp. |
|
trond, Inger, Thorleif, Monica og Stella. |
|
Inger med Hamperokken i bakgrunn. |
|
Utsikt mot Henrikstinden/Durmålstinden |
|
Lavangsdalen med Andersdalstinden i midten på bildet. |
|
Tromsdalstinden stikker så vidt opp. |
|
Lunt og godt i maisola. |
|
Monica ser tilbake på en flott flanke. |
Kvænan, Senja
|
Turen starter på lyng i Kvænbukta. |
|
Sifjord med Kaldfarnes ytterst ute. |
|
Mykt og fint så langt |
|
Her begynner de første glatte partiene å dukke opp. |
|
Kvænans karakteristiske tenakler. |
|
Lomstinden rett fram |
|
Enkelte byger passerte. |
|
Ingr nyter utsikten |
|
Byger passerer |
|
Kvænan |
|
Storsint besök i skogen. Våryr Orrfuggel. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar