tirsdag 12. mars 2019

Skihelg på Kjosen Lodge.

Etter mye urolig vær ble det endelig en noenlunde god værmelding. På Lodgen var det heldigvis også noen dager ledig på kalenderen. Det måtte jo bare benyttes med gode venner. Neste mulighet er ikke før ut i mai en gang og da vet man lite om forholdene. Det kan være på det aller beste, men også midt i den verste vårløsning.
2 av oss kom oss avgårde fra byen allerede torsdags kveld og var klar for tur fredag.
Det var et nydelig vær, men litt vind og bitende kaldt. Gillavarre 1163 i Kåfjord ble valgt som turmål. Med tanke på dagsaktuelt skredvarsel 3 var det et greit valg. Det er jo også en topp med virkelig fin havutsikt hele veien opp. Beliggenheten er jo også utmerket for tilreisende som bor på Lyngseidet. Det var ganske mange på fergen som ikke hadde bil med og som startet turen fra fergekaia. Solen varmet litt på vei opp til Lilledalen, men temperaturen sank betraktelig lenger opp i høyden. Det var bare å surre igjen alle åpninger og fotografering fristet overhodet ikke.
Snøkvaliteten var jevnt over meget bra. Stedvis litt vindbehandlet og morsom å kjøre på.
Fra toppen er det en flott utsikt mot nabotoppen Nordmannviktinden som ikke var aktuell i dag og god oversikt over Olderdalen.
Nedkjøringen er lang og med en veldig snill fin vinkel som gir mye kjøreglede. Det er et ekte sea to summit fjell der man føler at man kjører rett til havet.
Turen ble avsluttet med en god hamburger i fergekøen, perfekt.

Kjosen Lodge bød på både skiføre, god mat og Aurora denne helga. Foto: Geir Arne Jensen.




Start opp mot Lilledalen

Geir Arne oppe i Lilledalen
En av de få bildene som blei tatt i den kalde vinden på toppen.

Nordmannsviktinden.

Geir Arne nyter nedkjøringen.

Jeg klagde heller ikke på forholdene. Summit to sea.

Nedenfor skoggrensa var snøen enda bedre. Foto: Geir Arne

Koppangbreen sett fra Olderdalen.

Lørdag var resten av turfølget ankommet og da valgte vi et fjell i nabolaget. Vi så noen få spor på Fastdalstinden da vi tok ferga til Kåfjorden og lot oss friste. Fastdalstinden 1275 er et flott turmål med start opp rørgata fra Rottenvika. Litt anmarsj og flott utsikt hele veien opp. Den gir et flott overblikk over Rottenvikbreen og videre opp mot Kjostindane.
Men det var nok flere enn oss som hadde latt seg friste av de få sporene på Fastdalstinden. Det var et jevnt tilsig av grupper på vei opp, men jeg tror vi var alene om å være norsk.
Temperaturen var av den kalde sorten denne dagen også. På vei opp til Rottenvikvannet var det også en sur trekk. Når oppstigningen langs ryggen begynte kom vi litt i le for vinden. Men når vi nærmet oss 1000 meter oppe på flaten som fører opp til toppen var det flatt lys full åpning på vinden. Her var det vendereis for de fleste, oss inklusiv. Flata bort til toppen er lang og seig når det er så kaldt og vind i tillegg. Kun de seigeste hardhausene fortsatte videre opp.
Føret ned var bedre enn forventet. Litt flatt lys i starten og noen spredte isklumper, men ellers bra.
Alt i alt en helt ok fjelltur uten den store kosen.
Denne gangen ble turen avsluttet med helgrillet indrefilet med assortert tilbehør i Kjosen.


Det eneste som varmet lørdagen var det sosiale på Lodgen.
Forvarsel om godvær på lørdagskvelden.
Kjosen delvis islagt og vakker.


Søndagen derimot kom påskeværet. Sola skinte i husveggen og alt lå til rette for en kjempedag.
Vi hadde i utgangspunktet tenkt oss til Rørnestinden eller Kavringen, men fryktet for at vinden hadde ødelagt føret. Derfor ble Langdalstinden 928 på Breivikeidet valgt. Jeg har så langt bare hatt gode opplevelser der. Den ligger litt bortgjemt og skjermet til. I tillegg er det et virkelig flott turmål. Fin utsikt mot Lyngsalpene og store brede flater der du kan velge brattheten selv etter valgte linjevalg. Det er noen høydemeter med skog i første del av turen langs Finnheimelva, men helt overkommelig både opp og ned. Fra skoggrensa og opp er det jevn og fin stigning, først opp til kanten før vannet før man skrår sørøst opp mot den slake flata som fører opp til toppen.Sola skinte hele veien opp og for første gang i vinteren ble det opptur uten jakke.
Turen ned ble helgas desidert beste med sol, godt lys og drømmesnø. Perfekt avslutning på Kjosenhelga som ble toppet med softis og kaffe på fagerneskiosken.

Takker Terje, Geir Arne og Pål for ei super helg. Nå går vi inn i den beste kalde hvite tida.


På vei opp mot nye opplevelser.

Finnheimelva og langdalstinden opp til høyre.
Store fine flater straks man er over skogen.
Terje oppe på ryggen mot toppen. Foto: Pål Jakobsen.

Fin utsikt mot Lyngsalpan.



En lykkelig gjeng på toppen.


Pål i maks utfoldelse.

Belønning for strevet.

Terje i Telisstil.


Terje.

Jeg hadde det ikke så fælt heller.

Perfekt avslutning.


Skihelg var plutselig over.





















































Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar