I helga var det guttetur til eventyrlandet Senja. Jeg tror det er bare et tidsspørsmål før resten av europa får øynene opp for skidestinasjonen Senja. Lyngen er det store trekkplasteret og overskygger nok Senja litt. Fjellene er ikke så høye som Lyngen, men det er en vill og vakker natur som åpenbarer seg på yttersida. Toppene og rennene ligger på rekke og rad som revet ut av djevelens tanngard. Mange helt uten anmarsj med startpunkt helt nede i sjøkanten. Den korte anmarsjen og mange topper innom kort radius lager muligheter for flere topper/renner på samme dag uten å være i toppsjiktet på utholdenhet.
STORMOA 975.
Vi hadde base ved Finnfjordvatnet i Sørreisa, 15 minutters kjøring fra Senja og hadde mange ønsker og mål for helga. Stormoa 975, Senjas nest høyeste ble foretruket som turmål på lørdagen.
Den har lettvint adkomst fra Tunnelutslaget ved Krokelvvatnet. Det har null anmarsj, har en fantastisk utsikt hele veien opp og fine forhold for mektig skikjøring. Man følger elva opp i nordøstlig retning mot skaret mellom Tverrfjellet og Stormoa. Oppe på skaret er det bare å dreie nord rett på ryggen som fører opp til toppen. Vi hadde ski på i starten av ryggen, men de havna raskt på sekken når brattheta tiltok. Det var greie forhold for å ta seg opp på de gode forholdene som var i helga, men stegjern og øks er å anbefale hvis det er litt hardt. Selve toppen oppe er vinterstid bare en smal egg med minimal plass for å boltre seg, så det ble bare noen toppbilder og rast på ei fjellhylle 10 meter lenger ned. Luftig og fint med utsikt i verdensklasse.
Nedkjøringa tok vi ned østflanken til Nedre Hestvannet på 312m. Bratt og fin flanke med lang sammenhengende kjøring. Nede på vatnet var det bare å ta på fellene og traversere seg opp til Tverrfjellet. Her ble det en liten rast i sola igjen før vi tok fatt på siste nedkjøring på drømmepudder i fra skaret mellom Tverrfjellet og Krokelvtinden. Turen ble avsluttet med en kald artic pils som lå nedgravd i snøen ved bilen. Kan det bli bedre.
Lang og luftig egg.
Litt bratt oppsteg.
Terje topper ut Stormoa
God snø
Bratt snø
Fin snø
 |
| Toppturglede på eventyrøya Senja. |
STORMOA 975.
Vi hadde base ved Finnfjordvatnet i Sørreisa, 15 minutters kjøring fra Senja og hadde mange ønsker og mål for helga. Stormoa 975, Senjas nest høyeste ble foretruket som turmål på lørdagen.
Den har lettvint adkomst fra Tunnelutslaget ved Krokelvvatnet. Det har null anmarsj, har en fantastisk utsikt hele veien opp og fine forhold for mektig skikjøring. Man følger elva opp i nordøstlig retning mot skaret mellom Tverrfjellet og Stormoa. Oppe på skaret er det bare å dreie nord rett på ryggen som fører opp til toppen. Vi hadde ski på i starten av ryggen, men de havna raskt på sekken når brattheta tiltok. Det var greie forhold for å ta seg opp på de gode forholdene som var i helga, men stegjern og øks er å anbefale hvis det er litt hardt. Selve toppen oppe er vinterstid bare en smal egg med minimal plass for å boltre seg, så det ble bare noen toppbilder og rast på ei fjellhylle 10 meter lenger ned. Luftig og fint med utsikt i verdensklasse.
Nedkjøringa tok vi ned østflanken til Nedre Hestvannet på 312m. Bratt og fin flanke med lang sammenhengende kjøring. Nede på vatnet var det bare å ta på fellene og traversere seg opp til Tverrfjellet. Her ble det en liten rast i sola igjen før vi tok fatt på siste nedkjøring på drømmepudder i fra skaret mellom Tverrfjellet og Krokelvtinden. Turen ble avsluttet med en kald artic pils som lå nedgravd i snøen ved bilen. Kan det bli bedre.
 |
| Stormoan sett fra Krokelvvatnet. |
 |
| Oppe på skaret mellom Tverrfjellet og Stormoa. |
 |
| Klyvinga langs eggen har begynt. |
 |
| Pål er ikke bekymret for oppfarten |
 |
| Ikke allverden av plass på toppen. |
 |
| Havutsikt i verdensklasse. |
Rask snø
Trond legger spor.
 |
Stormoa sett fra skaret mot Tverrfjellet  |
 |
| Ny topp gror seg til. |
 |
| En liten rast før siste turen ned. |
Store Hesten 874.
På søndagen var det også mange alternativer i lufta, men vi havna på en klassiker, Store Hesten.
Startpunkt helt i sjøkanten like forbi Svarthola ved Mefjorden. Her følger man skråninga opp til Lille Hestvatnet. Det går også en kraftlinjetrase opp som mange bruker å følge opp eller ned. Oppe på Lille Hestvatnet følger man vannet en stund før man sikter seg inn på skaret mellom Storfjellet og Store Hesten. Oppe på skaret dreier man i nordlig retning og følger ryggen opp til Store Hesten. De alle siste meterne av ryggen tok vi av skien og forsatte til fots opp til toppunktet. Toppen byr på en almektig utsikt ut over Mefjorden med Segla og hele kongerekka i sikte.
Når det gjelder nedkjøring er det uante muligheter på gode forhold. Jeg skulle gjerne ha vært hele uka oppe på Store Hesten og bare kjørt nedover. Det var suverene forhold i den bratte vestflanken, så det var tre store teleglis og et randoglis som danset seg ned.
Fantastisk skihelg og tusener av takk til Thorleif, Terje og Pål og han der oppe som har bidratt til at helga ble så vellykket.
 |
| Kraftlinja opp til Lille Hestvatnet |
 |
| Fabelaktige omgivelser. |
 |
| For de som er glad i renner er det muligheter. |
 |
| Litlehesten |
 |
| Følg Lile Hestvannet til den odden som stikker ut på venstre side. |
 |
| Vestflanken er brei og god og med plass til mange skispor. |
 |
| Neste toppturmål. |
 |
| Mektige omgivelser. |
 |
| Breitinden, Senjas høyeste. |
 |
| Skaret bort til Store Hesten. |
 |
| Et lite lavt skydekke dro forbi. |
 |
| Pølsegrillmester Terje klargjør grillen. |
 |
| Ingenting slår Eidepølsa oppe på toppene. |
 |
| Mefjorden og kongerekka. |
 |
| Alternativ nedkjøring med uviss utgang. |
 |
| Det er noe eget med å bare se sitt eget spor i ei bratt flott side. |
 |
| Pål på vei ned. |
 |
| Vel nede er det tid for toalettbesøk. Gulldassen i Ersjfjorden. |
 |
| Ubetalelig utsikt. |
 |
| I turistmodus. |
 |
| Renneprosjekt. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar