Til tross for de ikke altfor store værprognosene ble årets påske en av de bedre. Spesielt for de av oss som tjuvstartet litt med siste arbeidsdag fredag før påskeuken.
Første del av påsken ble viet til magiske Senja og Sørreisa. Det ble en rolig start lørdag i Kaperdalen med tur opp til tredje Svanfjell. Kaperdalen er en perfekt plass for småturer helt uten anmarsj. Tredje Svanfjell e et snilt fjell, men med mange fine linjer og denne gangen upåklagelige snøforhold. Så bra at det ble tur hit søndagen også. Da med dobbeltur opp og ned. Det må ikke bestandig være høyt og vilt for å få fine skiopplevelser.
 |
| Kaperdalen omgitt av høye fjell på begge sider. På vei opp til tredjefjellet. |
 |
| Mot andrefjellet. Litt disig før sola bryter igjennom. |
 |
Godt synlig kjennetegn fra veien.
 |
Pål Jakobsen forsyner seg grovt av godsakene.
|
 |
Resultat av to dagers hardt arbeid. Og ingen hjelp å få.
|
|
Mandag ble turen lagt til Skøelvdalen og området Vardefjellet, Småbergan, Reinaksla. Også dette ikke de fjellene som rager høyest, men fine Kvikklunsjfjell med kakao i sekken. Flott fjell med fin skogskjøring som avslutning. Særlig med fin snø og en evigskinnende påskesol.
 |
Litje Knuthola i Skøelvdalen. Litt vanskelig å se, men interesant rutevalg som er tatt i skyggen på bildet.
|
 |
Storgumpen.
 |
"art of the nature"
Her er vi. |
 |
Litt påfyll før nedkjøringa.
|
|
 |
Moroa har startet
|
 |
| Moro også for snowboardere |
Tirsdagen ble det tilbake til Senja og tur til nabofjellet til Stormoa, Tverrfjellet og Krokelvtinden.
Med start fra tunnelutslaget like ved Krokelvvannet er dette et lett tilgjengelig toppturmål. Ingen anmarsj og herlige snøfylte sider. På gode dager er også Stormoa, Senjas nest høyeste fjell et godt alternativ. Denne gangen var forholdene magisk. Kaldt og 40-50 cm glitrende nysnø gir uvirkelige opplevelser som biter seg fast i hukommelsen. Vi hadde store planer om tur tilbake neste dag, med enda finere linjer om mulig men vår herre ville det anderledes. Tette snøbyger lå over Senja og omegn, så det ble hviledag og tur tilbake til Tromsø for ompakking.
 |
| Magiske forhold ved Stormoa, Senja |
 |
| Andre på vei opp med Stormoa i bakgrunn. |
 |
Perfekt naturbygd borg.
 |
| Stormoa lokker |
 |
Krokelvtinden
|
|
Torsdag derimot var sola tilbake og Andersdalen og Gorzelvtinden på programmet. Her var det fine snøforhold, men også mange andre som ville ha en bit av det hvite gullet. Heldigvis hadde vi en joker i ermet som ga oss store urørte opplevelser. Den sør-øst vendte POW- POW renna ned mot Tverrbotn står av en eller annen merkelig grunn urørt nesten hele vinteren. Herlige lange sider med fin vinkel og fyllt av pudder. Fantastisk på gode dager, men ingen plass å være på utabile dager.
 |
Tromsdalstinden sett fra Gorzelvtinden.
 |
Hamperokken
|
|
 |
Topplatået til Gorzelvtinden sett fra Pow- Pow renna.
 |
Urørt og magiske forhold.
|
 |
Marte
|
|
 |
| Thorleif "Telesvingens konge" |
 |
| Jon forsvarer randostilen bra. |
 |
Asbjørn
|
Fredagen ble brukt på Gabriellfjellet. Også denne dagen ble det mye bedre vær enn forventet. Vi ble et helt følge av forskjellige nasjonaliteter på turen og gikk normalruta opp den nordvendte flanken.
Nedturen ble via en av rennene på vestsiden. Superbe forhold om ikke de enorme mengdene med snø.
Litt avblåst i inngangen, men forhold for gode svinger og fart straks man kommer litt nedi.
 |
| Trolsk på Gabrielfjellet |
 |
| Hamperokken i dimman.
 |
Fargerikt på toppen
|
|
Lørdag ble det tur med Jægervatnet som utgangspunktet. Nå hadde forholdene endret seg drastisk. Vinden herjet om natta og temperaturen steg mange grader. Vi staket oss over vatnet uten feller i retning Jegervassmassivet for å slippe å fukte de for mye. Det var delvis sol, varmt og litt disig i toppene. Snøen var forholdsvis ok ti vi kom opp i høyden. Oppe på Trollbreen var det et 6-7 cm skarelag som ga etter under skian. Ikke det helt optimale for toppstøt mot Store Jægervasstind, men jeg bestemte meg for å gå så lenge jeg følte det komfortabelt. Det er mektige omgivelser på breen og er verdt turen selv om det ikke blir topp. Det føltes bra helt til jeg kom til det bratteste partiet inn i renna før man dreier mot sørøst for å komme opp på flanken. Da begynte 7-8 cm tykke kvadratstore flak å skli unna skien. Det ble rettrett og forsiktige slalomsvinger ned breen . Jeg var nok en dag for sent ute denne gangen. Men Store Jægervasstinden er sikkert klar for en telemarking neste gang.
Det var alt jeg rakk denne påska. Nå en dags hvile og jobb igjen.
 |
| Fin tur med god glid over Jægervatn. |
 |
| Jægervasstindmassivet. |
 |
| Trollbreen nærmer seg |
 |
| Jægervatnet fra høyda. |
 |
| Renna opp nærmer seg og forholdene tilspisser seg. |
 |
| Tendenser til utglidning av flak. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar