Store Jægervasstinden, skitoppen 1520m

Da er våren på vei og tida kommet for de store toppene. Sola varmer og dagene er blitt lengre. Det var litt ergelig å måtte snu på 1200 meter sist helg da jeg ikke følte at forholdene for toppstøt var tilstede. I dag ble det revansj. God værmelding og skikompiser som ville være med.
Vi tok 9-ferga fra Breivikeidet og var i staking over Jægervatnet før 10. Det var tørt og isete uten overvann, så vi fant ut at det raskeste var å stake over uten feller.
Opp fra vannet var det hard skare som etterhvert fikk et lite lag med tørrsnø på seg. Oppe på 5-600 meter var det nok økt til sine gode 10cm. På Trollbreen var det variert 10-15-20 cm vindflyttet snø og felt med hard skare. Interesant føre for slitne bein.
Den lange 35-40 graders bratte renne opp mot ryggen mellom Trolltinden og Store Jægervasstinden var ok å forsere med stegjern og skia på sekken. Det er ikke fritt for at man ble litt bergtatt når man stabret seg opp i de mektige omgivelsene. Bratt, rått og vilt i alle retninger.
Det ble mad skitoppen på denne turen. For å komme bort til hovedtoppen 1543 er det en 20 meter høy vegg man må ned før man kan rangle bort til toppen. Eggen bort så overkommelig ut, men veggen ned uten tau for rapelering så ikke grei ut.
Men vi var alle godt førnøyd med å ha kommet til skitoppen. Føret ned var variert fra veldig bra til partier med isklumper og hardt.Men den største utfordringa var slitne lår i et tøft terreng.
Summa sumarium en av de finere og vakreste turene på lenge.

Jægervasstindene

Staking over Jet isbelagt ægervatn

Jægervatnet sett fra 5-600 meter.

Den 35-40 grader bratte renna opp mot ryggen sett fra Trollbreen

Inngangen til renna fra ryggen.

Ryggen opp til skitoppen med Trolltinden i bakgrunn.

Fjellsport i mektig natur.

Eggen bort til hovedtoppen.

Veggen ned mot eggen. Her var det stopp for oss.

Her er jeg Fornøyd på toppen

Jon med hovedtoppen i bakgrunn.

Litle Jægervasstind

Jon og Terje på vei ned fra ryggen.

Sola titter inn i renna.